Skaff deg en relevant mentor

I forkant av dette blogginnlegget fikk vi i oppgave å gjennomføre et kurs i hvordan du kan skaffe deg en relevant mentor. Dette kurset tok for seg steg for steg i hvordan du skal gå frem. Men hva skal vi egentlig med en mentor? Networking kan hjelpe deg til å forstå muligheter fra et innsideperspektiv. Fra noen som har gått gjennom det samme før deg. Ikke skaff deg et nettverk bare for å gjøre det, finn personer som du faktisk har en interesse for å snakke med. Mange profesjonelle er interessert i å hjelpe, nettopp fordi de har vært der DU er i dag. 

Vær profesjonell

Det er viktig å være profesjonell når du kontakter noen. Her går kurset gjennom noen nøkkelkvaliteter som skal sikre at du fremstår som profesjonell og får mest mulig ut av å ta kontakt.

  • Empati: sett deg inn i den du oppsøker sitt perspektiv.
  • Nysgjerrighet: tydeliggjør at du er interessert i å lære fra dem og deres reise.
  • Takknemlighet: vis at du setter pris på at de deler kunnskap og bruker tid på deg.
  • Relevans: Fortell hvorfor du tok kontakt og hvordan det vil være til nytte for deg.
  • Respekt: behandle dem slik du ville blitt behandlet om det var du som skulle hjelpe noen på samme måte.

Følg disse og du vil bli overasket over hvor mange som faktisk har lyst til å snakke med deg!

Bruk Linkedin til å finne en mentor!

Noen av de mest inspirerende menneskene er mye nærmere enn det vi kanskje tenker over. Det eneste som skal til er å få ut fingeren, oppsøke og ta kontakt. Her er Linkedin den perfekte plattformen. 

Det første du må tenke over er «hvem vurderer jeg å ta kontakt med.» Det viktigste for å komme i gang er å ta steget! Det nytter ikke å kaste bort tid på at den «perfekte» mentoren tilfeldigvis skal dukke opp en dag når du aktivt kan skape kontakter her og nå. Da er sannsynligheten heller større for at du blir introdusert for denne «perfekte» mentoren underveis i prosessen. I tillegg vil du kunne tilegne deg masse kunnskap på veien og du vet aldri hva positivt som kan komme ut av det.

Men hvordan kommer man i gang? Her er noen forslag til hva du kan se etter når du skal finne en relevante å ta kontakt med:

  • Den «perfekte» mentoren: 

Gjennom personer som har gått på samme skole, jobber i et selskap du har interesse for eller noen som har gått det samme studie tidligere. 

  • Gode mentorer:

Gjennom personer som har gått lignende studie eller noen fra samme skole som jobber i et selskap innenfor det du interesserer deg for.

  • Mentorer med likheter:

Noen som jobber i et selskap du interesserer deg for som gikk lignende studie, men på en annen skole.

  • Noen interessante mentorer:

Du må ikke nødvendigvis ha noe til felles med personene du kontakter. Så lenge du finner noe interessant ved de som du kan ta lærdom av til karrieren din videre. Det viktigste er at du er engasjert og viser din interesse.

Hvordan kontakte noen gjennom Linkedin

En Linkedin-melding kan være kort og enkel. Meldingen bør gjenspeile de overnevnte nøkkelkvalitetene slik at du fremstår som profesjonell. Videre skal melingen bygge på hvem du er, hvorfor tar du kontakt og hva du ønsker/lurer på. Så enkelt kan det være! 

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å ta kontakt på e-post. Enten fordi man vil få raskere respons eller fordi det fremstår som mer personlig. Sammenligner vi meling på direkte på Linkedin og E-post, vil en meling på Linkedin være mindre formell. Meling på Linkedin er en superenkel og effektiv måte å ta kontakt. Her må man rett og slett ta en vurdering på hva som passer seg best.

4: Koordinering

Selv om du tar utgangspunkt i at personen du ønsker å samtale med er interessert i å hjelpe deg bør du også ta utgangspunkt i at personen har mye å gjøre. Derfor bør du planlegge forespørselen for samtalen til å være kort, konkret og tydelig. Slik forhindrer man misforståelser og gir et bedre inntrykk.

5: Samtalen

En samtale består av flere faser:

  • Fase 1: starte samtalen.
  • Fase 2: Introdusere deg selv.
  • Fase 3: Spørsmål/ ønsker du har ovenfor den du kontakter.
  • Fase 4: avslutte samtalen.

De to midterste fasene krever mer forberedelser. Ved å vise at du er godt forberedt og ved hjelp av nøkkelkvalitetene kan du sørge for at samtalen blir best mulig.

6: Historiefortelling

Dette er en del av fase 2 i samtalen. Her må du kanskje øve på å presentere deg selv med din ny profesjonelle identitet. Dette handler om å presentere relevant informasjon til den du skal samtale med. Dette kan være bakgrunnen din, ferdigheter, interesser, utvikling, hvor er du i dag og til slutt hva ønsker du å få ut av samtalen. Pass på at du ikke ramser opp fakta om deg selv. Du ønsker også å være interessant for personen som lytter, dette gjennom en engasjerende historie. Hold det kort!

7: Research og spørsmål

Dette er en del av fase 3 i samtalen. Dette er enkel research av personen i forkant av samtalen. Dette tar ikke lang tid. 

  • Her kan du gå mer nøye gjennom Linkedin profilen deres ved å se på aktivitet. Kanskje er det noe som stikker seg mer ut. 
  • Gjør et søk på google på dem og selskapet.
  • Sjekk også ut Youtube. Har de postet noe nylig eller finnes det noen spennende intervjuer?

Ved å gjøre research i forkant har du noe mer informasjon å basere spørsmålene dine på. kanskje finner du flere ting du måtte lure på.

Spørsmålene kan deles inn i 3 kategorier:

  • Deres historie
  • Jobben deres
  • Råd til deg

Man er ikke nødt til å stille spørsmål under alle kategorier, dette er kun for å demonstrer hvilke muligheter du har under samtalen. 

7: Bygge relasjon

Første steget til å skape en relasjon er å vise takknemlighet. Dette kan du gjøre enkelt ved å sende en takke-melding. Dette viser at du setter Pris på tiden deres og et ønske om å holde kontakten videre. En slik relasjon kan være nyttig for videre råd og veiledning mot og i løpet av en karriere.

Kilder Brukt i dette blogginnlegget:

Kom i gang med OKR, realiser drømmene sammen!

(Bilde fra krakenimages hentet på Unsplash)

Vi alle kan komme opp med gode ideer eller drømme om ting vi gjerne skulle oppnådd. Med dette sagt er det veldig enkelt å forestille oss hvor vi ønsker å være, men veien for å komme dit er ikke nødvendigvis like lett. Det finnes mange eksempler på suksessfulle personer eller bedrifter som har klart å gjøre gode ideer og drømmer om til virkelighet. Noe må de ha gjort riktig i forkant og underveis for å komme seirende til topps. 

Men finnes det egentlig en oppskrift for suksess? 

I dette blogginnlegget skal jeg fortelle om OKR og hvordan man kan komme i gang med dette systemet. På denne måten kan du og din bedrift realisere deres gode ideer og drømmer sammen!

Hva er OKR?

OKR står for «Objectives and Key Results». Med «Objectives» mener vi den overordnede ambisjonen, det vi skal strekke oss etter. Med «Key Results» mener vi nøkkelresultater, altså det som må oppnås underveis får å kunne nå den overordnede ambisjonen. Dette må være konkrete delmål.

Med dette systemet skal man tørre å være litt ambisiøs når man setter seg mål (O). Likevel burde ambisjonen være realistisk, men du skal tørre å sikte litt høyt! Det positive med dette systemet er at man har en slags sjekkliste underveis med konkrete delmål (KR) som gjør at du helt sikkert kan vite om du er på vei i riktig retning. Hadde det ikke vært for disse nøkkelresultatene underveis ville det vært vanskelig for oss å vite hvor nære vi er det overordnende målet. 

OKR systemet sørger for å skape en klarhet både for bedriften og de ansatte hva de skal jobbe mot. Dette sikrer at alle i fellesskap jobber mot ett felles mål. I større bedrifter med mange avdelinger har det vist seg at dette systemet har vært nøkkelen til suksess. I tillegg til bedriftens OKR lager enkeltansatte eller avdelinger sine egne OKR. Disse må igjen stemme overens med det bedriften ønsker å oppnå.

Eksempel på OKR til en bedrift:

O     – Øke merkevaregjenkjennelse for å gjøre selskapet til markedsleder.

KR1 – Øke inntektene fra 30 mnok til 40 mnok i 2020

KR2 – Redusere churn med 2,75% i 2020

KR3 – Forbedre gjenkjøp hos kunder til 98,6% i 2020

(Dette eksempelet er hentet fra futureworks.no)

Dette er en god OKR fordi:

  1. Ambisjonene (O) er korte, inspirerende, ambisiøse, gjennomførbare og tidsbestemte
  2. Nøkkelresultatene (KR) er konkrete, målbare, beskriver resultater og man kan svare ja/nei på om man har nådd ett nøkkelresultat.

Hvordan komme i gang med OKR?

For å implementere systemet i din bedrift kan det være lurt å ha satt seg godt inn i hvordan det fungerer på forhånd, ikke minst hvordan du skal gå frem for å lykkes med innføringen

Vi mennesker er styrt av vaner og det vil være naturlig at en innføring av et slik nytt system ikke er gjort på en dag. Man vil også oppleve at noen kanskje er mer entusiastiske enn andre til å prøve noe nytt, med en forandring i måten man jobber på. Andre derimot kan være komfortabel slik ting allerede er og er vanskeligere å engasjere i overgangen. Dette er lurt å ta med i betraktningen når man skal komme i gang med systemet. Et tips da vil være å starte med mindre grupper i bedriften. Test systemet i grupper som virker mer åpen til en forandring til å begynne med. 

Når man etter hvert ser at systemet fungerer i disse gruppene over en bestemt periode kan man tenke på å innføre det i resten av bedriften: 

  • Start med å sørge for at viktige personer/roller innad, på tvers i bedriften er god informert om systemet. Det kan være inspirerende å vise gode videoer eller andre som har lykkes med systemet!
(Bilde fra Mitchell Luo hentet på Unsplash)

Google er et av mange store suksessfulle selskaper som benytter seg av OKR-systemet!

  • Det kan anbefales å snakke sammen om systemet i mindre grupper. Da kan det tenkes at det er lettere å nå frem til hver enkelt og sørge for at alle er innforstått med hvorfor man tar i bruk et slikt system og ikke minst tanker rundt det. Her bør man benytte muligheten til å engasjere og inspirere hver enkelt.
(Bilde fra Brooke Cagle  hentet på Unsplash)
  • Ha et introforedrag om systemet
  • Sett i gang en workshop! Presenter og diskuter ideer. Her er en oppskrift på hvordan sette i gang en OKR-workshop! Bedriftens OKR kommuniseres deretter videre i selskapet.
  • Rapportering er en viktig del av innføringen og for å bekrefte eller avkrefte underveis om arbeidet mot målet går som det skal. Her må det avtales hvordan det skal rapporteres ukentlig. Ved å rapportere og publisere OKR som er synlig for alle, sørger man for at alle har tilgang på nyttig og viktig informasjon. Når informasjonen og rapportene er synlig for alle i bedriften fungerer det som en slags «kontrakt» til å følge opp under det overordnede målet.
  • Avtal et møte på forhånd, som skal være halvveis i perioden hvor dere snakker om systemet og hvordan det går. OKR må derfor lages for en tidsbegrenset periode, f.eks. for en måned eller et kvartal av året. Med en tidsfrist i grunn må man jobbe målrettet med nøkkelresultatene (KR) for å nå ambisjonen i tide. 
  • I slutten av perioden presenterer avdelingene/personer resultatet av innføringen av systemet. Her deler man på erfaringer og inspirerer hverandre med suksess! OKR handler ikke bare om å nå et mål, men også læringsprosessen underveis. 

Med denne lille innføringen i OKR, kom i gang og realiser det dere ønsker å oppnå. Det ble hvert fall jeg inspirert til, og jeg ser frem til å benytte dette systemet som en del av læringsprosessen i faget!

Kilder brukt i blogginnlegget:

https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

https://inevo.no/okrworkshop/

https://inevo.no/blogg/hva-er-et-godt-okr-objectiveambisjon/

https://eleganthack.com/the-art-of-the-okr/

https://www.youtube.com/watch?v=DXSIHm115gk

https://sprint.no/artikler/okr-malstyring-for-smidige-selskaper

https://futureworks.no/hvordan-du-effektivt-kan-skrive-okr-er

Hva hindrer oss fra handling?

I mitt forrige blogginnlegg «Kari Traa – Fra holdning til handling» snakket jeg om sosial kommunikasjon som en nøkkelrolle for en bærekraftig utvikling. Det hele høres kanskje simpelt ut, men det er det nødvendigvis ikke. I forelesning snakket vi om hvordan hjernen vår har begrenset kapasitet og hvordan de aller fleste valgene vi tar styres på autopilot. Når dette er tilfellet, hvor hardt må man egentlig gå til verks med klimakommunikasjon?

blogginnlegget snakket jeg også om at de aller fleste av oss har gode holdninger til en bærekraftig utvikling. Vi har lyst til å gjøre en forskjell, men det er noe som hindrer oss fra å ta grep. Forsker Per Espen Stoknes har forsøkt å finne ut hva som gjør at vi ikke tar grep for å redde kloden vår. I dette studiet har han identifisert 5 psykologiske barrierer knyttet til klimatiltak. Disse barrierene gjør at vi fortsetter å handle på autopilot og stopper oss fra å handle bærekraftig.

Skal Kari Traa og andre virksomheter nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjon må de ha kunnskap om hvilke barrierer som finnes og klare å møte disse på best mulig måte. Jeg skal i dette blogginnlegget gå inn på hvilke barrierer som finnes mot klimatiltak, løsninger og hvilke barrierer jeg tenker har mest relevans for Kari Traa i forhold til bærekrafts-kommunikasjon.

1.Barriere: Avstand

«Klimaeksperter i klimapanel langt unna snakker om isbjørner og smeltende isfjell langt borte» – Stoknes

(Bilde av Ria Sopala hentet fra Pixabay)

Når vi blir utsatt for bærekrafts-kommunikasjon blir det lett for oss, i et land som Norge, å føle oss distansert fra de klimaendringene som skjer. De store endringene er ofte langt borte, og det oppleves derfor fjernt for oss. Vi tenker ofte på de store klimaendringene som noe som ikke rammer oss selv. Når vi i liten grad kan føle og kjenne på endringene som skjer, blir det også vanskeligere for oss å ta grep. Bærekrafts-kommunikasjon kan derfor ha lite effekt.

2.Barriere: Dommedagsvarsler

«Fordi klimasaken blir kommunisert som en dommedagsprofeti, der alt kommer til å gå til helvete hvis vi fortsetter som vi gjør i dag, blir vi passive fremfor motivert til å gjøre noe.»  

– Stoknes

Media er kjent for en slags dommedagsstrategi når det kommer til klimakommunikasjon. Vi kan si at de setter en ganske negativ vinkling på situasjonen. Selv om det er sannhet i de dystre faktaene vi blir eksponert for, kan vi fort se oss lei av de harde faktaene og føle oss hjelpeløse. Når vi gang på gang blir utsatt for de dystre faktaene, blir det lett for oss å skyve det unna og vi blir immune mot alle dommedagsvarslene. Denne negative vinklingen av klimautfordringene kan ha motsatt effekt av det vi egentlig ønsker.

3.Barriere: Holdning vs. Handling

Som jeg var inne på innledningsvis er det et stort gap mellom holdning og handling når det kommer til bærekraft. Mange har en positiv holdning til en bærekraftig utvikling, men det betyr ikke nødvendigvis at handlingene våre gjenspeiler det samme. Som forbrukere må vi ta stilling til kommende generasjoner når vi handler, dersom vi skal bidra til en bærekraftig utvikling.

denne artikkelen skrevet av Audun Farbot, vises det til en studie gjort rundt dette temaet. Studie peker på at bærekraft ofte stopper opp ved praten rundt temaet. Vi velger fortsatt de produktene og tjenestene som gir oss størst verdi, uavhengig av om virksomhetene er bærekraftige. Likevel skal det sies at virksomheter som har implementert bærekraft i sin forretningsmodell blir godt likt og omdømme deres styrkes. Derimot har det ikke vist seg å verken gjøre forbrukere mer tilfreds eller lojale hos de bærekraftige virksomhetene.

4.Barriere: Fornektelse

Det er mye som er ubehagelig om vi skal gå inn på alle detaljene om hva som vil skje med kloden vår dersom vi ikke tar grep. For mange vil fornektelse av problemene vi står ovenfor være den enkleste utveien fra frykt og skyldfølelse, ikke fordi vi ikke vet noe om konsekvensene av hva vi står overfor.

5.Bariere: Vår identitet

Nyheter og informasjon filtreres etter vår identitet. Dette betyr at vi ser og leser informasjon som bekrefter de verdiene vi har og tvert imot utfordrer oss. Skal vi derimot ta inn over oss ny informasjon som krever at vi må endre atferden vår, vil vi naturligvis føle på motstand og da skal det mere til for at vi velger å ta det inn over oss.

Løsninger

I tillegg til å identifisere hvilke barrierer vi har mot klimatiltak, har Stoknes også funnet løsninger på hvordan vi kan møte barrierene. Slik at vi kan nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjonen. 

  1. Utnytte sosiale kanaler for det det er verdt – vi ønsker å gjøre som de rundt oss!
  2. Positiv vinkling av situasjonen – Muligheter fremfor kostnader!
  3. Enkle handlinger som utgjør en forskjell – legge til rette for forbrukerne!
  4. Historiefortelling – vis til fremdrift og motiverende tilbakemeldinger!
  5. Nye målinger – hva kan vi personlig gjøre noe med!

Barrierer relevante for Kari Traa sin Bærekrafts-kommunikasjon

Med disse 5 psykologiske barrierene i grunn, må de tas med i betraktning for å kunne nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjonen. Her tenker jeg at 2.barriere: dommedagsvarsler og 3.barriere: holdning vs. handling er relevante for Kari Traa.

2. Løsning: positiv vinkling

Når det gjelder dommedagsvarsler har vi sett oss lei av de negative vinklingene. Her tenker jeg Kari Traa kan bidra med positiv motivasjon. Vi har sett at Kari Traa er flink med å vise til effekten av å gjøre tiltak. Når vi ser at tiltakene utgjør en forskjell, ser vi lysere på bærekraft. Vi trenger virksomheter som løfter frem mulighetene, og ikke setter oss i mørket hvor vi føler oss hjelpeløse. 

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

3. Løsning: enkle handlinger som utgjør en forskjell

Med det store gapet som finnes mellom holdning og handling kan Kari Traa legge til rette for forbrukerne, slik at det blir lettere å tette det store gapet. Det må være enkelt for forbrukerne å gjøre de bærekraftige valgene. Vi har sett at Kari Traa allerede har tatt et stort grep ved å gjøre all emballasje på produktene deres mer miljøvennlig. Da kan vi som forbrukere kjøpe Kari Traa produkter med god samvittighet.

(Bilde er en skjermdump fra grontpunkt.no)

Kilder brukt i blogginnlegget:

Fra holdning til handling

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Jeg skal innrømme at da vi startet den nye bolken av semesteret, med sosial kommunikasjon i et bærekraftperspektiv, var jeg ikke var 100% sikker på hva bærekraft egentlig innebar. Jeg fant raskt ut at jeg ikke var alene om dette. De alle fleste er klar over at vi står ovenfor store utfordringer med kloden vår, men skillet mellom holdning og handling er relativt stor. Vi skjønner at det er blodig alvor, men mange nok tar likevel ikke bærekraftige valg. 7 av 10 nordmenn syntes det er vanskelig å ta bærekraftige valg, eller i det hele tatt vite om produkter er bærekraftige. Ifølge foreleser Cecilie Staude er det så lite som 5% som tar grønne valg. Det er tydelig at noe må til for at vi skal gå fra de gode holdningene til å faktisk velge bærekraftig!

Hvordan kan vi få fler til å ta grønne valg?

Hvordan vi skal få folk til å ta grønnere valg er det store spørsmålet. Når store deler av befolkningen ikke har nok kunnskap om bærekraft eller vet hvilke produkter de skal velge, tyder mye på at kommunikasjonen rundt bærekraft ikke er god nok. Norge er både verdensledende innen teknologi og bærekraft, men ifølge Erna Solberg er vi ikke gode nok selgere. Kommunikasjon og markedsføring må til for å endre adferden vår. Vi trenger mer informasjon om bærekraft generelt og hvilke valg som er bærekraftige. Sosial kommunikasjon har derfor en nøkkelrolle for en bærekraftig utvikling.

Med bærekraftige påstander i markedsføringen er det viktig at det blir gitt et riktig og tydelig bilde av de bærekraftige fordelene. Vi må for all del unngå uriktige påstander eller fremstille noe som f.eks. mer miljøvennlig enn det egentlig er. Dette blir kalt for Grønnvasking. Ikke bare kan grønnvasking være villedende for forbrukere, men med stor sjanse være ødeleggende for omdømme til virksomheten. I denne forbindelse har Kari Traa signert Grønnvaskingsplakaten som skal være en veileder for virksomheter til å unngå grønnvasking og til å effektivisere prosessen mot grønnere valg.

(Bilde er en skjermdump fra gronnvasking.no)

I mitt forrige blogginnlegg «Mindre konkurrentar og meir partnarar!» skrev jeg om Kari Traa som har sett viktigheten av bærekraft, med en målgruppe som tilhører en generasjon som både er interessert og opptatt bærekraft. Med mange av deres bærekraftige tiltak er det viktig at kommunikasjonen deres er god og at det underbygges med hva som gjør det til et grønnere valg.

Kari Traa – klima og bærekraft i markedsføring?

Jeg kan starte med å trekke frem hvordan bærekraft kommer frem som et tydelig tema på deres sosiale kanaler. Her er de både åpne om deres bærekraftige tiltak og ærlige om utfordringene de står ovenfor. Allerede her tenker jeg at åpenheten og ærligheten bidrar til å styrke omdømmet deres og fungerer som god reklame for virksomheten. Her tar de både initiativ, deler kunnskap og viser interesse for de som vil dele bærekraftige løsninger.

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Jeg tenkte å trekke frem deres nye emballasje på produkter som et eksempel på klima og bærekraft i markedsføringen deres. De aller fleste av oss er kjente med at det konsumeres alt for mye plast, med store deler av plastforbruket vårt fra nettopp emballasje.   

Her er en snutt fra Grønt punkt Norge med Kari Traa og ny, mer miljøvennlig emballasje!

Gjennom grønt punkt Norge har Kari Traa tatt plastløftet, og med dette tatt grep om en stor miljøbelastning. Som jeg nevnte tidligere, har kommunikasjon en nøkkelrolle når det kommer til bærekraftig utvikling. Vi trenger både informasjon for å kunne ta bærekraftige valg og vi må få et riktig og tydelig bilde av fordelene. Her er Kari Traa tydelige med å kommunisere effekten av tiltaket deres som plastreduksjon og økt shipping effektivitet. Dette som resultat av deres nye mer miljøvennlige emballasje.

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Forpliktelsene gjennom plastløftet og grønnvaskingsplakaten er god markedsføring for Kari Traa. Gjennom sosial kommunikasjon i deres egne kanaler og disse anerkjente forpliktelsene til en grønnere fremtid skapes det tillit til at Kari Traa produkter og ikke minst emballasjen i dette tilfellet er et klima og bærekraftig valg. 

Oppsummering

De aller fleste av oss har gode holdninger når det kommer til en bærekraftig utvikling, men ikke mange nok tar klima og bærekraftige valg. Her spiller sosial kommunikasjon en viktig rolle. Virksomheter må tydelig kommunisere det bærekraftige valget og oss som forbrukere må kunne se fordelene av det. Kari Traa er god på kommunikasjon rundt bærekraft i sine kanaler og deres nye miljøvennlige emballasje er et godt eksempel på kommunikasjon av bærekraft.

Kilder brukt i dette blogginnlegget:

«Mindre konkurrentar og meir partnarar!»

(Bilde er en skjermdump fra Karitraa.com)

Vi er nå inne andre bolk av semesteret! Vi har gått over til sosial kommunikasjon i et bærekraftperspektiv sammen med foreleser Cecilie Staude. I denne bolken skal vi skrive eksamen i gruppe med valgfri virksomhet. Vi har valgt å fordype oss i merkevaren Kari Traa som dere også vil få en smakebit av fremover på bloggen. Bærekraftig utvikling har blitt et viktig tema, og med Kari Traa som godt etablert merkevare skal dere nå få en introduksjon til hvordan de stiller seg i forhold til bærekraft. 

For girls by girls

Da Kari Traa drev aktiv idrettskarriere opplevde hun det vanskelig å finne sportsklær i høy kvalitet laget spesielt for kvinner. Klærne var ikke laget med kvinnekroppen som utgangspunkt, spesielt ikke når det kom til design. Det var her det hele startet! Kari Traa produserer nå sportstøy spesiallaget for kvinners behov. Med en bransje som lenge har vært mannsdominert har Kari Traa kommet inn som et friskt pust med kolleksjoner av feminint sportstøy til kvinner, designet og laget av kvinner. 

“I started Kari Traa for one simple reason: To challenge the established”

– Kari Traa

Bærekraft

I dag lever vi i en verden som er lang ifra perfekt og det er mange tiltak som må igangsettes for å komme et lite skritt nærmere en bærekraftig utvikling. Gjør vi ikke noen drastiske endringer nå, vil det ha store konsekvenser for kommende generasjoner. Bærekraftig utvikling handler om å ta valg for å tilfredsstille de behovene vi har i dag, samtidig som vi sikrer fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. 

Et eksempel på bærekraftig valg er å bruke mindre plast, slik at generasjonene etter oss ikke har mere plast i havet enn det som finnes av fisk. En bærekraftig utvikling handler ikke bare om å ta miljøvennlig valg. Vi har til sammen tre dimensjoner av bærekraft. Dette inkluderer også sosiale- og økonomiske forhold i tillegg til miljø og klima.

Bærekraftsmål relevante for Kari Traa?

Kari Traa startet sin virksomhet med mål om å gjøre en forskjell. Som Kari Traa beskriver selv, har de en målgruppe som tilhører en generasjon som både er interessert og opptatt av miljø, klima og bærekraft. Det vil derfor være naturlig og viktig for Kari Traa å jobbe mot en bærekraftig utvikling.

FN har utviklet en plan som er gjeldende for hele verden, med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Denne planen består av 17 bærekraftsmål med 169 delmål. Her er en oversikt over de 17 bærekraftsmålene 

(Bilde er en skjermdump fra fn.no)

Det er flere av FNs bærekraftsmål som er relevant for Kari Traa sin bransje. Jeg skal nå gå inn på hvordan Kari Traa er bærekraftig gjennom de relevante målene.

Det er ikke vanskelig å få et inntrykk av at Kari Traa er opptatt av Kvinner. F.eks. gjennom utrykket deres «For girls by girls.»  Som jeg nevnte tidligere, har sportsbransjen lenge vært mannsdominert, som veldig mye annet. Kari Traa er opptatt av likestilling og kvinners rettigheter. De ønsker med merkevaren å vise kvinner fra flere sider, med både styrker, svakheter, råhet og det som gjør alle kvinner til dem de er. De vil være en kontrast til det stereotypiske ved kvinner vi ofte får se i reklame. Kari Traa følger også et lovverk gjennom FN som sørger for likelønn mellom kvinner og menn, ingen barnearbeid og normale arbeidstider.

Vi kan si vel si at alle som driver produksjon har et ansvar. Delmål 12.5 handler om å reduser avfallsmengde. Her forsøker Kari Traa å gjøre opp for sin produksjon av avfall gjennom å betale resirkuleringsselskaper gjennom det bærekraftige Grønt Punkt-systemet. De er også stolte av å ha laget en Wastelayer-kolleksjon laget av produksjonsavfall fra tidligere kolleksjoner blandet med fiber fra tremasse og bomull.

 (Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Mye av produksjonen til Kari Traa er klær laget av ull, som er miljøvennlig i seg selv. Med klær produsert av andre materialer gjør de sitt for å sørge for at det er helt fritt for skadelige kjemikalier. Når det kommer til treningsklær som i utgangspunktet er laget av plast Jobber Kari Traa med å erstatte mesteparten med resirkulert materiale.

Delmål 14.1 vil forhindre og redusere havforurensing særlig fra landbaserte virksomheter. Som eksempelet mitt på et bærekraftig valg, har forbruk av plast mye skyld for fare for livet i havet. Hvert eneste minutt ender 15 tonn med ny plast i havet. Den eneste måten vi kan stoppe dette på er å bruke betydelig mindre mengder med plast og resirkulere. Mye av plasten som forbrukes er emballasje, og store deler av den er tilknyttet sportsbransjen som Kari Traa er en del av. Her har Kari Traa tatt et grep ved å ta plastløftet! På denne måten har de forpliktet seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, redusere unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning.

Kari Traa har også tatt et bærekraftig valg ved å sørge for dyrevennlig produksjon. De bruker kun sertifisert dun fra matproduksjon. Med denne sertifiseringen sørges det for at dun ikke blir tatt fra levende dyr og sikkerhet i at dyr brukt i produksjon blir behandlet på best mulig måte. De har også tatt et valg om å ikke bruke ekte pels, da det finnes mange bra alternativer med fuskepels.

Det siste bærekraftmålet handler om samarbeid. «Når det kjem til bærekraft bør me være mindre konkurrentar og meir partnarar. Let oss finna løysingar i lag!» er det sitert fra Kari Traa på nettsiden deres. Kari Traa har mange store konkurrerende merkevarer, men skal vi klare å nå målene hjelper det ikke at Kari Traa eller konkurrentene sitter på løsninger helt for seg selv. Kari Traa har derfor valgt å være åpne med sine løsninger, slik at andre kan la seg inspirere. Dette også i håp om at andre skal tenke likt, slik at Kari Traa kan hente inspirasjon fra de som har kommet enda lengre med bærekraftig utvikling og gode løsninger. 

Ikke bare kan Kari Traa gi eller hente inspirasjon fra andre til å bli mer bærekraftig, men sørge for en åpenhet og oversikt for både produsenter og kunder til å kunne ta bærekraftige valg. I det store og det hele må alle gå sammen for at vi skal hindre ødeleggelser for generasjonene etter oss. Bilde jeg la til helt innledningsvis demonstrerer hvordan Kari Traa ser for seg at merkevarer må gå sammen for å felles sørge for en bærekraftig utvikling.

Oppsummering

Bærekraftig utvikling har blitt ett viktig tema på dagsordenen da vi er nødt til å handle nå for at det ikke skal ha for store konsekvenser for kommende generasjoner. Med en målgruppe som både er engasjert og opptatt av bærekraft er det viktig for Kari Traa å gå frem som et eksempel og gjøre de nødvendige tiltakene. FN har utviklet en plan med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Her er Kari Traa godt på vei med en rekke bærekraftige tiltak. 

De er opptatt av likestilling mellom kvinner og menn, og har i denne sammenheng satt lyset på kvinner, i en bransje som lenge har vært mannsdominert. De er opptatt av bærekraftig produksjon med resirkulering og miljøvennlig materialer. Med sportsbransjen som står for mye plastavfall som ender opp i havet har Kari Traa tatt et steg i riktig retning med plastløftet. Like viktig som livet under vann er livet på land. All produksjon av Kari Traa-produkter er dyrevennlig.

Vel så viktig som disse tiltakene er samarbeidet for å nå målene. Her har Kari Traa kommunisert ovenfor konkurrentene at vi må jobbe sammen om å finne løsninger, «mindre konkurrentar og meir partnarar.»

Kilder brukt i blogginnlegget:

Refleksjon over føste del av semesteret

Før vi startet semesteret fikk vi mail hvor det sto at dette semesteret kunne vi forvente oss at vi aldri har jobbet så hardt med skole slik som det vi kommer til å gjøre nå. Med første bolk av undervisningen overstått kan jeg trykt si at semesteret har startet med et brak. Med to ukentlig blogginnlegg, forelesninger, sertifiseringer og ikke minst lesning i pensumbøker har denne første måneden gått i ett. Jeg har aldri hatt det så hektisk i skolesammenheng allerede i starten av et semester.

Samtidig skal det sies at jeg aldri har lært så mye, på så kort tid. Ikke fordi forelesningene har vært så veldig utdypende, men fordi vi fra start har blitt tvunget til å legge inn så mye arbeid på egenhånd. De to ukentlige blogginnleggene har mye av æren for dette. Med denne intensive måneden som har vært, tenkte jeg nå å bruke refleksjonsnotat til å fortelle litt om hva jeg sitter igjen med etter første bolk overstått.

Ny kunnskap

Foreleser Arne krokan har gjentatte ganger i denne første bolken snakket om «det kompliserte samspillet,» bestående av teknologi, samfunnet og organisasjoner. Jeg har på denne måten fått en forståelse av hvordan alt henger sammen og hvordan de påvirker hverandre. Hvordan vi har gått fra industriell til muliggjørende teknologier med digitalisering, hvordan samfunnet har endret seg med digital økonomi, og hvordan organisasjoner har endret arbeidsprosesser, tilegnet seg ny kunnskap og utviklet helt nye forretningsmodeller.

Innenfor teknologi har vi snakket om mye muliggjørende teknologier. Dette syntes jeg var interessant. Jeg har skrevet blogginnlegg om både kunstig intelligens og 3D-print. Her har jeg lært om hvordan de fungerer, hva det kan brukes til, hvor lang vi er kommet med teknologiene i dag og konsekvensene av dem. Det var både spennende og lærerikt å få et større innblikk i hvordan alt fungerer, ikke bare det som er bekymringsverdig, men også de skinnsyke mulighetene både nå og i fremtiden.

Jeg har lær om digital økonomi, hvor vi over tid har gått over til å bli et datadrevet samfunn. Ved å skrive blogginnlegg om en plattformtjeneste, har jeg lært om de mange muligheten ved digitale tjenester, som hvordan de kan bidra til lavere transaksjonskostnader og ikke minst nettverkseffekter.

Veien videre

Jeg tror det er viktig å ta med seg forståelsen av «det kompliserte samspillet» i videre læring og yrke innenfor markedsføring, med en verden i stadig endring og utvikling. Etter hvert som ukene har gått føler jeg at jeg både har blitt flinkere og mer komfortabel med å skrive blogginnlegg. Dette er en god erfaring å ha med seg videre. Ikke bare det å skrive innlegg, men også som en digital studieteknikk. Det har helt klart lønt seg å jobbe systematisk med stoffet underveis og skrive tekster for å bedre forstå og huske det vi lærer. Det tar tid før noe blir til en vane, det har det blitt nå.

Blokkjede – hva er det og kan det ha noen nytte her i Norge?

Bilde er fra mmi9design hentet på Pixabay.

I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å forklare blokkjede, eller blockchain som det heter på engelsk, på en enklest mulig måte. For å gjøre dette skal jeg kort introdusere kryptovaluta og bitcoin, som de mest kjente for bruken av blokkjede. Kan blokkjeder bli brukt til noe nyttig her i Norge mon tro? Jeg kommer senere i innlegget inn på ett aktuelt bruksområde av teknologien her i Norge.

Kryptovaluta

Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel. Det handler altså om å kunne betale digitalt, helt anonymt, og kunne sikre at informasjon ikke blir eksponert for en 3. part. Dette kan være banker, offentlig myndighet osv. Disse elektroniske pengene skal ha samme funksjon som «vanlige» penger, men kan ikke spores på samme måte. Dette skal kunne sikre transaksjoner mellom avsender og mottaker.

Da verden var preget av en global finanskrise ble Bitcoin introdusert som et alternativ, ettersom tilliten til finanssystemet var blitt betydelig svekket. Dette elektroniske betalingssystem, helt uten mellomledd, viste seg å skulle bli starten på noe stort. Etter at Bitcoin ble etablert har verdien steget i været og det har blitt opprettet mange tusen nye kryptovalutaer. Bitcoin er ingen blokkjede, men det er en revolusjonerende bruk av blokkjede. Transaksjoner signeres digitalt og blir overført til en blokkjede.

Hva er en blokkjede?

En blokkjede består av flere blokker eller «byggeklosser» (se video lenger ned) med data. Istedenfor at dataen eller informasjon må formidles frem og tilbake, er alle som skal ha tilgang til denne informasjonen en del av kjeden. Her blir de informert om all data, endringer og oppdateringer som blir gjort. Hovedformålet med denne blokkjeden er å unngå å være avhengig av tillit til en mellommann, som f.eks. banken, slik som jeg nevnte som grunnlaget for at Bitcoin ble etablert. En blokkjede fungerer som en database. De har en rekke egenskaper som vi skal se på nå.

  • Fildelingsnettverk: Det inneholder et nettverk hvor alle deltagere kan bruke og dele filer. Alle deltagere i en blokkjede har samme status, det vil si at ingen har prioritet.
  • En konsensusmekanisme: En funksjon som sikrer at alt av informasjon er korrekt. Dette kan være flertallsavgjørelser eller være basert på erfaring, utdanning osv. 
  • En hovedbok: dette er et register over alt innholdet i blokkjeden etter kronologisk rekkefølge. Her er registreres og godkjennes alt av transaksjoner. Kryptografi sørger for at det ikke er mulig å forfalske denne.
  • Kryptografi: Skal gjøre kommunikasjon sikker. I følge Snl blir kryptografi definert som «Prinsipper og teknikker for å skjule informasjon slik at det bare er de som er autorisert som har mulighet til å avsløre innholdet».
  • Regler: bestemmer hvordan hovedboken kan oppdateres og endres.
Bilde er fra jaydeep hentet på Pixabay.

Blokkene med data kobles til hverandre gjennom kryptografi. Navnet blokkjede kommer av at transaksjonene skjer i sammenhengende blokker. En blokkjede starter alltid med én blokk hvor det lagres data. Dette kan være så og si hva som helst, men siden jeg har nevnt Bitcoins, kan finansielle transaksjoner være et godt eksempel. En blokk blir produsert ved at det blir registrert en viss mengde data. En ny blokk legges til etter hvert som det skal registreres en ny mengde med data. 

I videoen under forklares blokkjede enkelt på bare 2 minutter. Anbefaler å ta en titt på denne!

Hvordan kan blokkjede bli brukt i Norge?

Innenfor helsesektoren i Norge er man opptatt at personlig informasjon ikke skal bli lekket ut til det offentlige. For at vi skal ha tillit til helsevesenet trenger vi en sikkerhet i at informasjonen ikke blir spredt rundt til en 3. part, utenfor helsesektoren. For at digitalisering skal skje i helsesektoren må nettopp tillit, sikkerhet og personvern være en forutsetning.

Helseopplysningen som lagres og deles mellom helsepersonell må skje på en effektiv og trygg måte, og det må være en sikkerhet i at all informasjonen er korrekt oppdatert.

I en tidligere forelesning med Arne Krokan trakk han frem et eksempel på et legebesøk hvor alt av dokumenter var i papirform. Dette sier litt om effektiviteten, selv om vi kanskje skulle tro at alt i dag var digitalt. Bare det å ha all informasjon tilgjengelig digitalt til enhver tid, hvor man kan trekke det frem uavhengig av tid og sted, sørger for en større trygghet.

Med dette sagt, sett opp mot det blokkjede- teknologien duger til, vil det sørge for alle forutsetningene for digitalisering av helsesektoren.

Oppsummering:

Blokkjeder er databaser som sørger for høy sikkerhet, og hvor man ikke er avhengig av en mellommann for å gjennomføre transaksjoner eller overføringer av informasjon. Opprettelsen av Bitcoins sørget for en revolusjonerende bruk av blokkjede. Dette er kryptovaluta, hvor verdi blir overført gjennom digital signering og hvor andre ikke har mulighet til å spore transaksjonene.

Med blokkjeder har vi gode muligheter innenfor helsesektoren i Norge. Bokkjedene kan sørge for god sikkerhet, at personvern blir oppholdt og et mye mer effektivt system i helsesektoren i Norge.

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.magma.no/bitcoin-og-blokkjede-en-introduksjon

https://ehelse.no/normen/normen-for-informasjonssikkerhet-og-personvern-i-helse-og-omsorgssektoren

Fra Filterbobler til ekkokammer

Har du noen gang sammenliknet resultatet av et Google-søk med en annen, eller tenkt over hvorfor Instagram utforsk-siden din en helt forskjellig fra noen andres? Det er sannsynligvis litt eller veldig forskjellig. Dette er ikke helt tilfeldig! Vi alle havner inn i filterbobler basert på oss selv. Jeg skal nå gå nærmere inn på hva filterbobler egentlig er og hva som kan være konsekvensene av disse.

Hva er en filterboble?

Vi kan si at den informasjonen vi blir eksponert for på internett og sosiale medier er personifisert for akkurat oss. Når vi er på nett, plukker algoritmer opp data. Den gir oss treff basert på kjønn, alder, tidligere søk, klikk og hva vi har trykket «like» på tidligere. Nett og sosiale medier fungerer på denne måten som et filter. Den filtrer bort det som ikke er aktuelt, og viser oss enda mer av det vi «liker» eller interesserer oss for, basert på den informasjon den har om oss fra før. Algoritmen velger ut det den tror passer best for oss. Vi haver i denne isolerte filter boblen sammen med andre som liker de samme tingene og har de samme synspunktene. 

Bilde fra Joseph Mucira hentet på Pixabay .

Det er kanskje ingen hemmelighet at forretningsmodellen til søkemotorer og sosiale medier baserer seg på salg av reklame. Vi tar valg basert på den informasjonen vi henter inn og det er derfor viktig for søkemotorene og de sosiale mediene at de klarer å fange oss med den informasjonen vi blir eksponert for. Leser vi eller ser noe som er helt uinteressant for oss vil vi mest sannsynlig forlate nettsiden med en gang. Søkemotoren Google eller sosiale medier som Facebook ønsker å treffe oss best mulig slik at vi viser interesse og de kan tjene penger. (Krokan 2019)

Konsekvenser

Du har helt sikkert lagt merke til at du har vist interesse for noe på nett eller sosiale medier og i etterkant fått tilbud eller mer informasjon om akkurat dette eller lignende. Eli Pariser har skrevet boken“The filter bubble: What the internet is hiding from you.” Med denne boken utrykker han bekymring over effekten av disse filterboblene. Jo mer vi blir eksponert for de tingene vi har vist interesse for, jo mindre blir vi eksponert for helt andre ting. Med hans uttrykk, vi ser mindre av «What really matters». (Krokan 2019)

I denne videoen, hentet fra Youtube, forteller Eli Pariser om bekymringen over filter bubbles.

Et problem er at vi i dag bruker mindre tid på å lese eller høre nyhetssaker gjennom TV, aviser og radio. Større del av nyhetssakene vi leser er på mobil og nettbrett. I istedenfor å bli eksponert f.eks. for viktige samfunnssaker, klimaproblemer og fattigdom blir vi skjermet mot informasjon som kan utfordre våre egne synspunkter og interesser. Vi får mer informasjon om det vi allerede vet og det som vi er helt enige i. De nyhetssakene som ikke er vinklet mot vår interesse blir vi kanskje helt skjermet mot. 

Dette betyr ikke at vi faktisk ikke interesserer oss for enkelte saker, men fordi de ikke stemmer overens med informasjonen som er hentet inn, blir vi heller ikke anbefalt disse. Ifølge Eli Pariser beveger verden seg mot ett internett der vi blir eksponert for det den tror vi vil se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se. Selv om vi lever i en verden fullstappet med informasjon, lever mange av oss bare i en liten isolert del av den, nemlig i filterbobler.

Ekkokammer

Faren ved å leve i en verden hvor informasjon blir filtrert bort, og hvor vi blir isolert fra mange ulike synspunkter og diverse informasjon er at vi blir «fanget» i ekkokammer. Ekkokamre betyr at informasjon, holdninger og synspunkter blir repeterte som «ekko» til en grad hvor det får en veldig sterk betydning. Oppfatningen om hvordan noe er eller skal være kan få en såpass sterk betydning for disse gruppene, slik at de kan bli veldig motvillige til andre måter å se det på.

Konklusjon

Som jeg nevnte innledningsvis, kan min Instagram utforsk-side se litt eller fullstendig annerledes ut fra noen andres. Disse filter boblene har hatt en ganske stor påvirkning på samfunnsutviklingen med tanke på hvordan vi ser på hva som er idealet for hvordan man skal se ut, hva man skal tenke og hva som er det riktige. Når man ser på hva filterboblene gjør med oss, er det ikke rart at vi får et ensidig bilde av verden. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare Instagram, men også andre sosiale medier. Det er verken jeg eller deg som direkte bestemmer hva vi skal bli eksponert for på sosiale medier og nett. Er det da så rart at man har disse idealene eller et smalere syn på verden?

Jeg tenker at det er veldig viktig å være bevisst over at informasjon filtreres bort og blir personifisert på nett og sosiale medier. Med tanke på det Eli Pariser sa om at vi blir mindre bevisst over det som virkelig betyr noe. Jeg tenker det er viktig å oppsøke informasjon og nyhetssaker selv, og oftere lese flere sider av en sak og fra ulike kilder. Isteden for å bli dyttet inn i ekkokamre basert på hva en algoritme tenker passer oss best. Vi trenger også innsikt i andre synspunkter for å virkelig vite at den meningen vi har er riktige for oss.    

Kilder:

Krokan, Arne. 2019. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo:   Cappelen Damm Akademisk.

https://snl.no/filterboble

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782?filters=urn:filter:80f10045-2faa-4f6f-be0f-4c7ec9618186

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

Hva med naboen?

Bilen vår står i gjennomsnitt stille 23 timer i løpet av et døgn. Det er ganske mye i forhold til tiden vi bruker inni bilen, ute på veiene. Trenger vi alle en bil hver, eller er det like så greit å leie en bil de få gangene du skal på lengre turer?

Med biler i Norge som står stille mesteparten av døgnet kan det både være økonomisk smart og miljøvennlig å dele mer på de vi har. I ett tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om delingsøkonomi, det kan du lese her! Mange er selvfølgelig avheng av å eie sin egen bil, men da er det også genialt å kunne leie den ut de gangene den står stille. Nabobil er den perfekte løsningen på dette problemet. Har ikke du bil, hva med naboen?

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2021-01-21-kl.-15.10.05-1024x332.png
Bilde er klippet ut fra nabobil.no

En digital plattform som forretningsmodell legger til rette for å knytte kontakt mellom brukere. Dette skaper verdi fordi det det senker transaksjonskostnadene mellom f.eks. utleier og leietaker i dette tilfellet. De digitale plattformene har nettverkseffekter, dette betyr at de som er brukere av plattformen er avhengig av hverandre og av denne grunn øker i verdi. Verdien av nettverket øker med antall brukere. Brukere av plattformen skaper fordeler for hverandre.

Nabobil som digital plattformtjeneste

Nabobil.no er en norsk digital plattformtjeneste. Nabobil knytter sammen privatpersoner som har bil, med privatpersoner som ønsker å leie bil. Konseptet bygger på at du enkelt skal kunne leie bil i ditt nærmiljø. Nabobil er tilgjengelig over hele Norge, og med denne plattformtjenesten kan du enkelt finne en tilgjengelig bil, kanskje fra en av dine nærmeste naboer. 

Du kan besøke plattformen i nettleser eller gjennom egen app på telefonen. Alt du trenger å gjøre er å registrere en bruker med informasjon og førerkort. Når det er gjort, kan du gjøre bilen din tilgjengelig for utleie eller sende naboen en forespørsel.

Du velger selv ønsket leieperiode og skriver hva har tenkt å bruke bilen til. Da er det bare opp til mottaker om bilen er tilgjengelig. Det som er så genialt med Nabobil er at du finner biler i alle kategorier. Store, små, elektrisk, manuell/automat, bybil, bobil til norgesferien osv… Nabobil har filter som sørger for at du får akkurat det du er ute etter.

Bilde er klippet ut fra nabobil.no.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel på en aktuell målgruppe for Nabobil. Nabobil er nemlig ikke bare for de som ikke har bil og trenger å leie, eller de som har bil og ønsker og leie den ut. Jeg har selv benyttet meg av tjeneste en par ganger til å leie, selv med egen bil.

Elbilen min er perfekt til korte turer med få passasjerer. Men hva med de lengre turene med mange passasjerer? Jo, da har Nabobil vært midt i blinken for meg! Kanskje har du din egen bil, men har behov for en annen i spesielle anledninger. Dette kan være behovet for en ekstra stor bil til flytting, firehjulstrekk til hyttetur på fjellet eller vil du kanskje teste ut en bestemt bil før du går til innkjøp av den? Ja, mulighetene er mange, alle kan benytte seg av Nabobil.

Hva med transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnader er de ressursene som må til for at vi skal gjennomføre et kjøp. Har tjenesten lave transaksjonskostnader skal det mindre til for at man velger å gjennomføre kjøpet. Med en digital plattformtjeneste ønsker man at transaksjonskostnadene skal være lavest mulig. Vi ønsker at det skal være enkelt og at vi skal kunne gjøre et godt valg. Vi har seks ulike typer transaksjonskostnader:

  • Søkekostnader er den tiden du bruker for å finne frem til de ulike alternativene du har. Når jeg Googlet «leie bil» kom det opp mange alternativer. Sixt, flex og Hyre for å nevne noen. Dette var alle betalte annonser på Google. Utenom disse betalte annonsene kom Nabobil opp som nummer to på søk. Dette er veldig bra, men dette kan også være grunnet anbefalingsalgoritmer basert på tidligere bruk av tjenesten og søk i forbindelse med dette blogginnlegget. Søker jeg derimot «leie ut bilen min» kommer Nabobil opp som første alternativ. Her er ikke alternativene like store for utleie av egen bil, slik som det å leie en bil generelt. Så om du ønsker å leie ut privat bil er søkekostnadene for å finne frem til Nabobil lave.
  • Informasjonskostnader er hvor lett er det å finne informasjon om de ulike alternativene. På Nabobil sin nettside har de en hjelpeside hvor du enkelt kan finne informasjon om alt du måtte lure på i forbindelse med tjenesten deres. De har ulike faner som forklarer ulike tema, og søkefelt godt synlig. Det er lett å få oversikt over leie-mulighetene i ditt nærmiljø, samt finne informasjon om bil og utleier. Filter sørger for at du får treff tilpasset ditt behov.
  • Forhandlingskostnader er de vilkårene man må forholde seg til ved bruk av tjenesten. Det er fastsatt krav om førerkort og alder ut ifra hva slags bil man ønsker å leie. Vilkår som for eksempel pris og tilgjengelighet er også bestemt på forhånd. Dette gjør forhandlingskostnadene lave.
  • Vurderings- /beslutnings-kostnader er den tiden man bruker på å bestemme seg for kjøp. Hvor lett eller vanskelig er det? På forsiden til Nabobil viser de frem personer som er fornøyde med tjenesten. De forteller om sine positive opplevelser med Nabobil. Før du bestemmer deg for å leie kan du se vurderinger av tidligere leieforhold. Dette er viktig for å senke vurderings-/beslutnings-kostnadene.
  • Evalueringskostnader er etter vi har benyttet oss av tjenesten. Hvordan opplevde du tjenesten, følte du at du fikk det du betalte for? Du har mulighet til å evaluere opplevelsen din, i tillegg lese evalueringer før du velger å leie av noen. Hos Nabobil får du nøye beskrivelser og bilder av bilen i forkant. Dette skal sørge for at du får det du forventet.
  • Tvangskostnader oppstår i tilfeller hvor du ikke er fornøyd med tjenesten og du må bruke ressurser til å klage over opplevelsen. Kanskje er det vanskelig å få tilbake pengene eller få kompensasjon for den dårlige opplevelsen. Nabobil gjør mye for å hindre disse tvangskostnadene. Utleier tar nøye bilder av bilen i forkant og det samme gjør leietager. Det er krav til informasjon som må opplyses om fra begge parter. Leieforholdet inkluderer også forsikring hvis uhellet skulle være ute.
Bilde er klippet ut fra nabobil.no.

Oppsummering:

Det er på tide å tenke mer miljøvennlig og økonomisk. Som jeg skrev i tidligere blogginnlegg «Delingsøkonomi har kommet for å bli!». Nabobil er en digital plattformtjeneste som skaper nettverk for de som ønsker å leie ut bil privat og de som ønsker å leie bil effektivt i sitt nærmiljø. Nabobil er for alle og du finner enkelt den bilen som er passelig for deg og ditt tilfelle. De holder transaksjonskostnadene lave ved å være en av få plattformer for utleie av privat bil, lett tilgjengelig informasjon, gode synlige kundevurderinger, nøye sjekk av bil og forsikring inkludert i leieforholdet. Så enkelt og trygt kan du leie bil av naboen!

Kilder:

https://nabobil.no