Blokkjede – hva er det og kan det ha noen nytte her i Norge?

Bilde er fra mmi9design hentet på Pixabay.

I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å forklare blokkjede, eller blockchain som det heter på engelsk, på en enklest mulig måte. For å gjøre dette skal jeg kort introdusere kryptovaluta og bitcoin, som de mest kjente for bruken av blokkjede. Kan blokkjeder bli brukt til noe nyttig her i Norge mon tro? Jeg kommer senere i innlegget inn på ett aktuelt bruksområde av teknologien her i Norge.

Kryptovaluta

Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel. Det handler altså om å kunne betale digitalt, helt anonymt, og kunne sikre at informasjon ikke blir eksponert for en 3. part. Dette kan være banker, offentlig myndighet osv. Disse elektroniske pengene skal ha samme funksjon som «vanlige» penger, men kan ikke spores på samme måte. Dette skal kunne sikre transaksjoner mellom avsender og mottaker.

Da verden var preget av en global finanskrise ble Bitcoin introdusert som et alternativ, ettersom tilliten til finanssystemet var blitt betydelig svekket. Dette elektroniske betalingssystem, helt uten mellomledd, viste seg å skulle bli starten på noe stort. Etter at Bitcoin ble etablert har verdien steget i været og det har blitt opprettet mange tusen nye kryptovalutaer. Bitcoin er ingen blokkjede, men det er en revolusjonerende bruk av blokkjede. Transaksjoner signeres digitalt og blir overført til en blokkjede.

Hva er en blokkjede?

En blokkjede består av flere blokker eller «byggeklosser» (se video lenger ned) med data. Istedenfor at dataen eller informasjon må formidles frem og tilbake, er alle som skal ha tilgang til denne informasjonen en del av kjeden. Her blir de informert om all data, endringer og oppdateringer som blir gjort. Hovedformålet med denne blokkjeden er å unngå å være avhengig av tillit til en mellommann, som f.eks. banken, slik som jeg nevnte som grunnlaget for at Bitcoin ble etablert. En blokkjede fungerer som en database. De har en rekke egenskaper som vi skal se på nå.

  • Fildelingsnettverk: Det inneholder et nettverk hvor alle deltagere kan bruke og dele filer. Alle deltagere i en blokkjede har samme status, det vil si at ingen har prioritet.
  • En konsensusmekanisme: En funksjon som sikrer at alt av informasjon er korrekt. Dette kan være flertallsavgjørelser eller være basert på erfaring, utdanning osv. 
  • En hovedbok: dette er et register over alt innholdet i blokkjeden etter kronologisk rekkefølge. Her er registreres og godkjennes alt av transaksjoner. Kryptografi sørger for at det ikke er mulig å forfalske denne.
  • Kryptografi: Skal gjøre kommunikasjon sikker. I følge Snl blir kryptografi definert som «Prinsipper og teknikker for å skjule informasjon slik at det bare er de som er autorisert som har mulighet til å avsløre innholdet».
  • Regler: bestemmer hvordan hovedboken kan oppdateres og endres.
Bilde er fra jaydeep hentet på Pixabay.

Blokkene med data kobles til hverandre gjennom kryptografi. Navnet blokkjede kommer av at transaksjonene skjer i sammenhengende blokker. En blokkjede starter alltid med én blokk hvor det lagres data. Dette kan være så og si hva som helst, men siden jeg har nevnt Bitcoins, kan finansielle transaksjoner være et godt eksempel. En blokk blir produsert ved at det blir registrert en viss mengde data. En ny blokk legges til etter hvert som det skal registreres en ny mengde med data. 

I videoen under forklares blokkjede enkelt på bare 2 minutter. Anbefaler å ta en titt på denne!

Hvordan kan blokkjede bli brukt i Norge?

Innenfor helsesektoren i Norge er man opptatt at personlig informasjon ikke skal bli lekket ut til det offentlige. For at vi skal ha tillit til helsevesenet trenger vi en sikkerhet i at informasjonen ikke blir spredt rundt til en 3. part, utenfor helsesektoren. For at digitalisering skal skje i helsesektoren må nettopp tillit, sikkerhet og personvern være en forutsetning.

Helseopplysningen som lagres og deles mellom helsepersonell må skje på en effektiv og trygg måte, og det må være en sikkerhet i at all informasjonen er korrekt oppdatert.

I en tidligere forelesning med Arne Krokan trakk han frem et eksempel på et legebesøk hvor alt av dokumenter var i papirform. Dette sier litt om effektiviteten, selv om vi kanskje skulle tro at alt i dag var digitalt. Bare det å ha all informasjon tilgjengelig digitalt til enhver tid, hvor man kan trekke det frem uavhengig av tid og sted, sørger for en større trygghet.

Med dette sagt, sett opp mot det blokkjede- teknologien duger til, vil det sørge for alle forutsetningene for digitalisering av helsesektoren.

Oppsummering:

Blokkjeder er databaser som sørger for høy sikkerhet, og hvor man ikke er avhengig av en mellommann for å gjennomføre transaksjoner eller overføringer av informasjon. Opprettelsen av Bitcoins sørget for en revolusjonerende bruk av blokkjede. Dette er kryptovaluta, hvor verdi blir overført gjennom digital signering og hvor andre ikke har mulighet til å spore transaksjonene.

Med blokkjeder har vi gode muligheter innenfor helsesektoren i Norge. Bokkjedene kan sørge for god sikkerhet, at personvern blir oppholdt og et mye mer effektivt system i helsesektoren i Norge.

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.magma.no/bitcoin-og-blokkjede-en-introduksjon

https://ehelse.no/normen/normen-for-informasjonssikkerhet-og-personvern-i-helse-og-omsorgssektoren

Én kommentar til «Blokkjede – hva er det og kan det ha noen nytte her i Norge?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *