Hva hindrer oss fra handling?

I mitt forrige blogginnlegg «Kari Traa – Fra holdning til handling» snakket jeg om sosial kommunikasjon som en nøkkelrolle for en bærekraftig utvikling. Det hele høres kanskje simpelt ut, men det er det nødvendigvis ikke. I forelesning snakket vi om hvordan hjernen vår har begrenset kapasitet og hvordan de aller fleste valgene vi tar styres på autopilot. Når dette er tilfellet, hvor hardt må man egentlig gå til verks med klimakommunikasjon?

blogginnlegget snakket jeg også om at de aller fleste av oss har gode holdninger til en bærekraftig utvikling. Vi har lyst til å gjøre en forskjell, men det er noe som hindrer oss fra å ta grep. Forsker Per Espen Stoknes har forsøkt å finne ut hva som gjør at vi ikke tar grep for å redde kloden vår. I dette studiet har han identifisert 5 psykologiske barrierer knyttet til klimatiltak. Disse barrierene gjør at vi fortsetter å handle på autopilot og stopper oss fra å handle bærekraftig.

Skal Kari Traa og andre virksomheter nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjon må de ha kunnskap om hvilke barrierer som finnes og klare å møte disse på best mulig måte. Jeg skal i dette blogginnlegget gå inn på hvilke barrierer som finnes mot klimatiltak, løsninger og hvilke barrierer jeg tenker har mest relevans for Kari Traa i forhold til bærekrafts-kommunikasjon.

1.Barriere: Avstand

«Klimaeksperter i klimapanel langt unna snakker om isbjørner og smeltende isfjell langt borte» – Stoknes

(Bilde av Ria Sopala hentet fra Pixabay)

Når vi blir utsatt for bærekrafts-kommunikasjon blir det lett for oss, i et land som Norge, å føle oss distansert fra de klimaendringene som skjer. De store endringene er ofte langt borte, og det oppleves derfor fjernt for oss. Vi tenker ofte på de store klimaendringene som noe som ikke rammer oss selv. Når vi i liten grad kan føle og kjenne på endringene som skjer, blir det også vanskeligere for oss å ta grep. Bærekrafts-kommunikasjon kan derfor ha lite effekt.

2.Barriere: Dommedagsvarsler

«Fordi klimasaken blir kommunisert som en dommedagsprofeti, der alt kommer til å gå til helvete hvis vi fortsetter som vi gjør i dag, blir vi passive fremfor motivert til å gjøre noe.»  

– Stoknes

Media er kjent for en slags dommedagsstrategi når det kommer til klimakommunikasjon. Vi kan si at de setter en ganske negativ vinkling på situasjonen. Selv om det er sannhet i de dystre faktaene vi blir eksponert for, kan vi fort se oss lei av de harde faktaene og føle oss hjelpeløse. Når vi gang på gang blir utsatt for de dystre faktaene, blir det lett for oss å skyve det unna og vi blir immune mot alle dommedagsvarslene. Denne negative vinklingen av klimautfordringene kan ha motsatt effekt av det vi egentlig ønsker.

3.Barriere: Holdning vs. Handling

Som jeg var inne på innledningsvis er det et stort gap mellom holdning og handling når det kommer til bærekraft. Mange har en positiv holdning til en bærekraftig utvikling, men det betyr ikke nødvendigvis at handlingene våre gjenspeiler det samme. Som forbrukere må vi ta stilling til kommende generasjoner når vi handler, dersom vi skal bidra til en bærekraftig utvikling.

denne artikkelen skrevet av Audun Farbot, vises det til en studie gjort rundt dette temaet. Studie peker på at bærekraft ofte stopper opp ved praten rundt temaet. Vi velger fortsatt de produktene og tjenestene som gir oss størst verdi, uavhengig av om virksomhetene er bærekraftige. Likevel skal det sies at virksomheter som har implementert bærekraft i sin forretningsmodell blir godt likt og omdømme deres styrkes. Derimot har det ikke vist seg å verken gjøre forbrukere mer tilfreds eller lojale hos de bærekraftige virksomhetene.

4.Barriere: Fornektelse

Det er mye som er ubehagelig om vi skal gå inn på alle detaljene om hva som vil skje med kloden vår dersom vi ikke tar grep. For mange vil fornektelse av problemene vi står ovenfor være den enkleste utveien fra frykt og skyldfølelse, ikke fordi vi ikke vet noe om konsekvensene av hva vi står overfor.

5.Bariere: Vår identitet

Nyheter og informasjon filtreres etter vår identitet. Dette betyr at vi ser og leser informasjon som bekrefter de verdiene vi har og tvert imot utfordrer oss. Skal vi derimot ta inn over oss ny informasjon som krever at vi må endre atferden vår, vil vi naturligvis føle på motstand og da skal det mere til for at vi velger å ta det inn over oss.

Løsninger

I tillegg til å identifisere hvilke barrierer vi har mot klimatiltak, har Stoknes også funnet løsninger på hvordan vi kan møte barrierene. Slik at vi kan nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjonen. 

  1. Utnytte sosiale kanaler for det det er verdt – vi ønsker å gjøre som de rundt oss!
  2. Positiv vinkling av situasjonen – Muligheter fremfor kostnader!
  3. Enkle handlinger som utgjør en forskjell – legge til rette for forbrukerne!
  4. Historiefortelling – vis til fremdrift og motiverende tilbakemeldinger!
  5. Nye målinger – hva kan vi personlig gjøre noe med!

Barrierer relevante for Kari Traa sin Bærekrafts-kommunikasjon

Med disse 5 psykologiske barrierene i grunn, må de tas med i betraktning for å kunne nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjonen. Her tenker jeg at 2.barriere: dommedagsvarsler og 3.barriere: holdning vs. handling er relevante for Kari Traa.

2. Løsning: positiv vinkling

Når det gjelder dommedagsvarsler har vi sett oss lei av de negative vinklingene. Her tenker jeg Kari Traa kan bidra med positiv motivasjon. Vi har sett at Kari Traa er flink med å vise til effekten av å gjøre tiltak. Når vi ser at tiltakene utgjør en forskjell, ser vi lysere på bærekraft. Vi trenger virksomheter som løfter frem mulighetene, og ikke setter oss i mørket hvor vi føler oss hjelpeløse. 

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

3. Løsning: enkle handlinger som utgjør en forskjell

Med det store gapet som finnes mellom holdning og handling kan Kari Traa legge til rette for forbrukerne, slik at det blir lettere å tette det store gapet. Det må være enkelt for forbrukerne å gjøre de bærekraftige valgene. Vi har sett at Kari Traa allerede har tatt et stort grep ved å gjøre all emballasje på produktene deres mer miljøvennlig. Da kan vi som forbrukere kjøpe Kari Traa produkter med god samvittighet.

(Bilde er en skjermdump fra grontpunkt.no)

Kilder brukt i blogginnlegget:

Fra holdning til handling

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Jeg skal innrømme at da vi startet den nye bolken av semesteret, med sosial kommunikasjon i et bærekraftperspektiv, var jeg ikke var 100% sikker på hva bærekraft egentlig innebar. Jeg fant raskt ut at jeg ikke var alene om dette. De alle fleste er klar over at vi står ovenfor store utfordringer med kloden vår, men skillet mellom holdning og handling er relativt stor. Vi skjønner at det er blodig alvor, men mange nok tar likevel ikke bærekraftige valg. 7 av 10 nordmenn syntes det er vanskelig å ta bærekraftige valg, eller i det hele tatt vite om produkter er bærekraftige. Ifølge foreleser Cecilie Staude er det så lite som 5% som tar grønne valg. Det er tydelig at noe må til for at vi skal gå fra de gode holdningene til å faktisk velge bærekraftig!

Hvordan kan vi få fler til å ta grønne valg?

Hvordan vi skal få folk til å ta grønnere valg er det store spørsmålet. Når store deler av befolkningen ikke har nok kunnskap om bærekraft eller vet hvilke produkter de skal velge, tyder mye på at kommunikasjonen rundt bærekraft ikke er god nok. Norge er både verdensledende innen teknologi og bærekraft, men ifølge Erna Solberg er vi ikke gode nok selgere. Kommunikasjon og markedsføring må til for å endre adferden vår. Vi trenger mer informasjon om bærekraft generelt og hvilke valg som er bærekraftige. Sosial kommunikasjon har derfor en nøkkelrolle for en bærekraftig utvikling.

Med bærekraftige påstander i markedsføringen er det viktig at det blir gitt et riktig og tydelig bilde av de bærekraftige fordelene. Vi må for all del unngå uriktige påstander eller fremstille noe som f.eks. mer miljøvennlig enn det egentlig er. Dette blir kalt for Grønnvasking. Ikke bare kan grønnvasking være villedende for forbrukere, men med stor sjanse være ødeleggende for omdømme til virksomheten. I denne forbindelse har Kari Traa signert Grønnvaskingsplakaten som skal være en veileder for virksomheter til å unngå grønnvasking og til å effektivisere prosessen mot grønnere valg.

(Bilde er en skjermdump fra gronnvasking.no)

I mitt forrige blogginnlegg «Mindre konkurrentar og meir partnarar!» skrev jeg om Kari Traa som har sett viktigheten av bærekraft, med en målgruppe som tilhører en generasjon som både er interessert og opptatt bærekraft. Med mange av deres bærekraftige tiltak er det viktig at kommunikasjonen deres er god og at det underbygges med hva som gjør det til et grønnere valg.

Kari Traa – klima og bærekraft i markedsføring?

Jeg kan starte med å trekke frem hvordan bærekraft kommer frem som et tydelig tema på deres sosiale kanaler. Her er de både åpne om deres bærekraftige tiltak og ærlige om utfordringene de står ovenfor. Allerede her tenker jeg at åpenheten og ærligheten bidrar til å styrke omdømmet deres og fungerer som god reklame for virksomheten. Her tar de både initiativ, deler kunnskap og viser interesse for de som vil dele bærekraftige løsninger.

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Jeg tenkte å trekke frem deres nye emballasje på produkter som et eksempel på klima og bærekraft i markedsføringen deres. De aller fleste av oss er kjente med at det konsumeres alt for mye plast, med store deler av plastforbruket vårt fra nettopp emballasje.   

Her er en snutt fra Grønt punkt Norge med Kari Traa og ny, mer miljøvennlig emballasje!

Gjennom grønt punkt Norge har Kari Traa tatt plastløftet, og med dette tatt grep om en stor miljøbelastning. Som jeg nevnte tidligere, har kommunikasjon en nøkkelrolle når det kommer til bærekraftig utvikling. Vi trenger både informasjon for å kunne ta bærekraftige valg og vi må få et riktig og tydelig bilde av fordelene. Her er Kari Traa tydelige med å kommunisere effekten av tiltaket deres som plastreduksjon og økt shipping effektivitet. Dette som resultat av deres nye mer miljøvennlige emballasje.

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Forpliktelsene gjennom plastløftet og grønnvaskingsplakaten er god markedsføring for Kari Traa. Gjennom sosial kommunikasjon i deres egne kanaler og disse anerkjente forpliktelsene til en grønnere fremtid skapes det tillit til at Kari Traa produkter og ikke minst emballasjen i dette tilfellet er et klima og bærekraftig valg. 

Oppsummering

De aller fleste av oss har gode holdninger når det kommer til en bærekraftig utvikling, men ikke mange nok tar klima og bærekraftige valg. Her spiller sosial kommunikasjon en viktig rolle. Virksomheter må tydelig kommunisere det bærekraftige valget og oss som forbrukere må kunne se fordelene av det. Kari Traa er god på kommunikasjon rundt bærekraft i sine kanaler og deres nye miljøvennlige emballasje er et godt eksempel på kommunikasjon av bærekraft.

Kilder brukt i dette blogginnlegget: