Hva hindrer oss fra handling?

I mitt forrige blogginnlegg «Kari Traa – Fra holdning til handling» snakket jeg om sosial kommunikasjon som en nøkkelrolle for en bærekraftig utvikling. Det hele høres kanskje simpelt ut, men det er det nødvendigvis ikke. I forelesning snakket vi om hvordan hjernen vår har begrenset kapasitet og hvordan de aller fleste valgene vi tar styres på autopilot. Når dette er tilfellet, hvor hardt må man egentlig gå til verks med klimakommunikasjon?

blogginnlegget snakket jeg også om at de aller fleste av oss har gode holdninger til en bærekraftig utvikling. Vi har lyst til å gjøre en forskjell, men det er noe som hindrer oss fra å ta grep. Forsker Per Espen Stoknes har forsøkt å finne ut hva som gjør at vi ikke tar grep for å redde kloden vår. I dette studiet har han identifisert 5 psykologiske barrierer knyttet til klimatiltak. Disse barrierene gjør at vi fortsetter å handle på autopilot og stopper oss fra å handle bærekraftig.

Skal Kari Traa og andre virksomheter nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjon må de ha kunnskap om hvilke barrierer som finnes og klare å møte disse på best mulig måte. Jeg skal i dette blogginnlegget gå inn på hvilke barrierer som finnes mot klimatiltak, løsninger og hvilke barrierer jeg tenker har mest relevans for Kari Traa i forhold til bærekrafts-kommunikasjon.

1.Barriere: Avstand

«Klimaeksperter i klimapanel langt unna snakker om isbjørner og smeltende isfjell langt borte» – Stoknes

(Bilde av Ria Sopala hentet fra Pixabay)

Når vi blir utsatt for bærekrafts-kommunikasjon blir det lett for oss, i et land som Norge, å føle oss distansert fra de klimaendringene som skjer. De store endringene er ofte langt borte, og det oppleves derfor fjernt for oss. Vi tenker ofte på de store klimaendringene som noe som ikke rammer oss selv. Når vi i liten grad kan føle og kjenne på endringene som skjer, blir det også vanskeligere for oss å ta grep. Bærekrafts-kommunikasjon kan derfor ha lite effekt.

2.Barriere: Dommedagsvarsler

«Fordi klimasaken blir kommunisert som en dommedagsprofeti, der alt kommer til å gå til helvete hvis vi fortsetter som vi gjør i dag, blir vi passive fremfor motivert til å gjøre noe.»  

– Stoknes

Media er kjent for en slags dommedagsstrategi når det kommer til klimakommunikasjon. Vi kan si at de setter en ganske negativ vinkling på situasjonen. Selv om det er sannhet i de dystre faktaene vi blir eksponert for, kan vi fort se oss lei av de harde faktaene og føle oss hjelpeløse. Når vi gang på gang blir utsatt for de dystre faktaene, blir det lett for oss å skyve det unna og vi blir immune mot alle dommedagsvarslene. Denne negative vinklingen av klimautfordringene kan ha motsatt effekt av det vi egentlig ønsker.

3.Barriere: Holdning vs. Handling

Som jeg var inne på innledningsvis er det et stort gap mellom holdning og handling når det kommer til bærekraft. Mange har en positiv holdning til en bærekraftig utvikling, men det betyr ikke nødvendigvis at handlingene våre gjenspeiler det samme. Som forbrukere må vi ta stilling til kommende generasjoner når vi handler, dersom vi skal bidra til en bærekraftig utvikling.

denne artikkelen skrevet av Audun Farbot, vises det til en studie gjort rundt dette temaet. Studie peker på at bærekraft ofte stopper opp ved praten rundt temaet. Vi velger fortsatt de produktene og tjenestene som gir oss størst verdi, uavhengig av om virksomhetene er bærekraftige. Likevel skal det sies at virksomheter som har implementert bærekraft i sin forretningsmodell blir godt likt og omdømme deres styrkes. Derimot har det ikke vist seg å verken gjøre forbrukere mer tilfreds eller lojale hos de bærekraftige virksomhetene.

4.Barriere: Fornektelse

Det er mye som er ubehagelig om vi skal gå inn på alle detaljene om hva som vil skje med kloden vår dersom vi ikke tar grep. For mange vil fornektelse av problemene vi står ovenfor være den enkleste utveien fra frykt og skyldfølelse, ikke fordi vi ikke vet noe om konsekvensene av hva vi står overfor.

5.Bariere: Vår identitet

Nyheter og informasjon filtreres etter vår identitet. Dette betyr at vi ser og leser informasjon som bekrefter de verdiene vi har og tvert imot utfordrer oss. Skal vi derimot ta inn over oss ny informasjon som krever at vi må endre atferden vår, vil vi naturligvis føle på motstand og da skal det mere til for at vi velger å ta det inn over oss.

Løsninger

I tillegg til å identifisere hvilke barrierer vi har mot klimatiltak, har Stoknes også funnet løsninger på hvordan vi kan møte barrierene. Slik at vi kan nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjonen. 

  1. Utnytte sosiale kanaler for det det er verdt – vi ønsker å gjøre som de rundt oss!
  2. Positiv vinkling av situasjonen – Muligheter fremfor kostnader!
  3. Enkle handlinger som utgjør en forskjell – legge til rette for forbrukerne!
  4. Historiefortelling – vis til fremdrift og motiverende tilbakemeldinger!
  5. Nye målinger – hva kan vi personlig gjøre noe med!

Barrierer relevante for Kari Traa sin Bærekrafts-kommunikasjon

Med disse 5 psykologiske barrierene i grunn, må de tas med i betraktning for å kunne nå gjennom med bærekrafts-kommunikasjonen. Her tenker jeg at 2.barriere: dommedagsvarsler og 3.barriere: holdning vs. handling er relevante for Kari Traa.

2. Løsning: positiv vinkling

Når det gjelder dommedagsvarsler har vi sett oss lei av de negative vinklingene. Her tenker jeg Kari Traa kan bidra med positiv motivasjon. Vi har sett at Kari Traa er flink med å vise til effekten av å gjøre tiltak. Når vi ser at tiltakene utgjør en forskjell, ser vi lysere på bærekraft. Vi trenger virksomheter som løfter frem mulighetene, og ikke setter oss i mørket hvor vi føler oss hjelpeløse. 

(Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

3. Løsning: enkle handlinger som utgjør en forskjell

Med det store gapet som finnes mellom holdning og handling kan Kari Traa legge til rette for forbrukerne, slik at det blir lettere å tette det store gapet. Det må være enkelt for forbrukerne å gjøre de bærekraftige valgene. Vi har sett at Kari Traa allerede har tatt et stort grep ved å gjøre all emballasje på produktene deres mer miljøvennlig. Da kan vi som forbrukere kjøpe Kari Traa produkter med god samvittighet.

(Bilde er en skjermdump fra grontpunkt.no)

Kilder brukt i blogginnlegget:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *