«Mindre konkurrentar og meir partnarar!»

(Bilde er en skjermdump fra Karitraa.com)

Vi er nå inne andre bolk av semesteret! Vi har gått over til sosial kommunikasjon i et bærekraftperspektiv sammen med foreleser Cecilie Staude. I denne bolken skal vi skrive eksamen i gruppe med valgfri virksomhet. Vi har valgt å fordype oss i merkevaren Kari Traa som dere også vil få en smakebit av fremover på bloggen. Bærekraftig utvikling har blitt et viktig tema, og med Kari Traa som godt etablert merkevare skal dere nå få en introduksjon til hvordan de stiller seg i forhold til bærekraft. 

For girls by girls

Da Kari Traa drev aktiv idrettskarriere opplevde hun det vanskelig å finne sportsklær i høy kvalitet laget spesielt for kvinner. Klærne var ikke laget med kvinnekroppen som utgangspunkt, spesielt ikke når det kom til design. Det var her det hele startet! Kari Traa produserer nå sportstøyspesiallaget for kvinners behov. Med en bransje som lenge har vært mannsdominert har Kari Traa kommet inn som et friskt pust med kolleksjoner av feminint sportstøy til kvinner, designet og laget av kvinner. 

“I started Kari Traa for one simple reason: To challenge the established”

– Kari Traa

Bærekraft

I dag lever vi i en verden som er lang ifra perfekt og det er mange tiltak som må igangsettes for å komme et lite skritt nærmere en bærekraftig utvikling. Gjør vi ikke noen drastiske endringer nå, vil det ha store konsekvenser for kommende generasjoner. Bærekraftig utvikling handler om å ta valg for å tilfredsstille de behovene vi har i dag, samtidig som vi sikrer fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. 

Et eksempel på bærekraftig valg er å bruke mindre plast, slik at generasjonene etter oss ikke har mere plast i havet enn det som finnes av fisk. En bærekraftig utvikling handler ikke bare om å ta miljøvennlig valg. Vi har til sammen tre dimensjoner av bærekraft. Dette inkluderer også sosiale- og økonomiske forhold i tillegg til miljø og klima.

Bærekraftsmål relevante for Kari Traa?

Kari Traa startet sin virksomhet med mål om å gjøre en forskjell. Som Kari Traa beskriver selv, har de en målgruppe som tilhører en generasjon som både er interessert og opptatt av miljø, klima og bærekraft. Det vil derfor være naturlig og viktig for Kari Traa å jobbe mot en bærekraftig utvikling.

FN har utviklet en plan som er gjeldende for hele verden, med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Denne planen består av 17 bærekraftsmål med 169 delmål. Her er en oversikt over de 17 bærekraftsmålene 

(Bilde er en skjermdump fra fn.no)

Det er flere av FNs bærekraftsmål som er relevant for Kari Traa sin bransje. Jeg skal nå gå inn på hvordan Kari Traa er bærekraftig gjennom de relevante målene.

Det er ikke vanskelig å få et inntrykk av at Kari Traa er opptatt av Kvinner. F.eks. gjennom utrykket deres «For girls by girls.»  Som jeg nevnte tidligere, har sportsbransjen lenge vært mannsdominert, som veldig mye annet. Kari Traa er opptatt av likestilling og kvinners rettigheter. De ønsker med merkevaren å vise kvinner fra flere sider, med både styrker, svakheter, råhet og det som gjør alle kvinner til dem de er. De vil være en kontrast til det stereotypiske ved kvinner vi ofte får se i reklame. Kari Traa følger også et lovverk gjennom FN som sørger for likelønn mellom kvinner og menn, ingen barnearbeid og normale arbeidstider.

Vi kan si vel si at alle som driver produksjon har et ansvar. Delmål 12.5 handler om å reduser avfallsmengde. Her forsøker Kari Traa å gjøre opp for sin produksjon av avfall gjennom å betale resirkuleringsselskaper gjennom det bærekraftige Grønt Punkt-systemet. De er også stolte av å ha laget en Wastelayer-kolleksjon laget av produksjonsavfall fra tidligere kolleksjoner blandet med fiber fra tremasse og bomull.

 (Bilde er en skjermdump fra karitraa.com)

Mye av produksjonen til Kari Traa er klær laget av ull, som er miljøvennlig i seg selv. Med klær produsert av andre materialer gjør de sitt for å sørge for at det er helt fritt for skadelige kjemikalier. Når det kommer til treningsklær som i utgangspunktet er laget av plast Jobber Kari Traa med å erstatte mesteparten med resirkulert materiale.

Delmål 14.1 vil forhindre og redusere havforurensing særlig fra landbaserte virksomheter. Som eksempelet mitt på et bærekraftig valg, har forbruk av plast mye skyld for fare for livet i havet. Hvert eneste minutt ender 15 tonn med ny plast i havet. Den eneste måten vi kan stoppe dette på er å bruke betydelig mindre mengder med plast og resirkulere. Mye av plasten som forbrukes er emballasje, og store deler av den er tilknyttet sportsbransjen som Kari Traa er en del av. Her har Kari Traa tatt et grep ved å ta plastløftet! På denne måten har de forpliktet seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, redusere unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning.

Kari Traa har også tatt et bærekraftig valg ved å sørge for dyrevennlig produksjon. De bruker kun sertifisert dun fra matproduksjon. Med denne sertifiseringen sørges det for at dun ikke blir tatt fra levende dyr og sikkerhet i at dyr brukt i produksjon blir behandlet på best mulig måte. De har også tatt et valg om å ikke bruke ekte pels, da det finnes mange bra alternativer med fuskepels.

Det siste bærekraftmålet handler om samarbeid. «Når det kjem til bærekraft bør me være mindre konkurrentar og meir partnarar. Let oss finna løysingar i lag!» er det sitert fra Kari Traa på nettsiden deres. Kari Traa har mange store konkurrerende merkevarer, men skal vi klare å nå målene hjelper det ikke at Kari Traa eller konkurrentene sitter på løsninger helt for seg selv. Kari Traa har derfor valgt å være åpne med sine løsninger, slik at andre kan la seg inspirere. Dette også i håp om at andre skal tenke likt, slik at Kari Traa kan hente inspirasjon fra de som har kommet enda lengre med bærekraftig utvikling og gode løsninger. 

Ikke bare kan Kari Traa gi eller hente inspirasjon fra andre til å bli mer bærekraftig, men sørge for en åpenhet og oversikt for både produsenter og kunder til å kunne ta bærekraftige valg. I det store og det hele må alle gå sammen for at vi skal hindre ødeleggelser for generasjonene etter oss. Bilde jeg la til helt innledningsvis demonstrerer hvordan Kari Traa ser for seg at merkevarer må gå sammen for å felles sørge for en bærekraftig utvikling.

Oppsummering

Bærekraftig utvikling har blitt ett viktig tema på dagsordenen da vi er nødt til å handle nå for at det ikke skal ha for store konsekvenser for kommende generasjoner. Med en målgruppe som både er engasjert og opptatt av bærekraft er det viktig for Kari Traa å gå frem som et eksempel og gjøre de nødvendige tiltakene. FN har utviklet en plan med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Her er Kari Traa godt på vei med en rekke bærekraftige tiltak. 

De er opptatt av likestilling mellom kvinner og menn, og har i denne sammenheng satt lyset på kvinner, i en bransje som lenge har vært mannsdominert. De er opptatt av bærekraftig produksjon med resirkulering og miljøvennlig materialer. Med sportsbransjen som står for mye plastavfall som ender opp i havet har Kari Traa tatt et steg i riktig retning med plastløftet. Like viktig som livet under vann er livet på land. All produksjon av Kari Traa-produkter er dyrevennlig.

Vel så viktig som disse tiltakene er samarbeidet for å nå målene. Her har Kari Traa kommunisert ovenfor konkurrentene at vi må jobbe sammen om å finne løsninger, «mindre konkurrentar og meir partnarar.»

Kilder brukt i blogginnlegget:

Refleksjon over føste del av semesteret

Før vi startet semesteret fikk vi mail hvor det sto at dette semesteret kunne vi forvente oss at vi aldri har jobbet så hardt med skole slik som det vi kommer til å gjøre nå. Med første bolk av undervisningen overstått kan jeg trykt si at semesteret har startet med et brak. Med to ukentlig blogginnlegg, forelesninger, sertifiseringer og ikke minst lesning i pensumbøker har denne første måneden gått i ett. Jeg har aldri hatt det så hektisk i skolesammenheng allerede i starten av et semester.

Samtidig skal det sies at jeg aldri har lært så mye, på så kort tid. Ikke fordi forelesningene har vært så veldig utdypende, men fordi vi fra start har blitt tvunget til å legge inn så mye arbeid på egenhånd. De to ukentlige blogginnleggene har mye av æren for dette. Med denne intensive måneden som har vært, tenkte jeg nå å bruke refleksjonsnotat til å fortelle litt om hva jeg sitter igjen med etter første bolk overstått.

Ny kunnskap

Foreleser Arne krokan har gjentatte ganger i denne første bolken snakket om «det kompliserte samspillet,» bestående av teknologi, samfunnet og organisasjoner. Jeg har på denne måten fått en forståelse av hvordan alt henger sammen og hvordan de påvirker hverandre. Hvordan vi har gått fra industriell til muliggjørende teknologier med digitalisering, hvordan samfunnet har endret seg med digital økonomi, og hvordan organisasjoner har endret arbeidsprosesser, tilegnet seg ny kunnskap og utviklet helt nye forretningsmodeller.

Innenfor teknologi har vi snakket om mye muliggjørende teknologier. Dette syntes jeg var interessant. Jeg har skrevet blogginnlegg om både kunstig intelligens og 3D-print. Her har jeg lært om hvordan de fungerer, hva det kan brukes til, hvor lang vi er kommet med teknologiene i dag og konsekvensene av dem. Det var både spennende og lærerikt å få et større innblikk i hvordan alt fungerer, ikke bare det som er bekymringsverdig, men også de skinnsyke mulighetene både nå og i fremtiden.

Jeg har lær om digital økonomi, hvor vi over tid har gått over til å bli et datadrevet samfunn. Ved å skrive blogginnlegg om en plattformtjeneste, har jeg lært om de mange muligheten ved digitale tjenester, som hvordan de kan bidra til lavere transaksjonskostnader og ikke minst nettverkseffekter.

Veien videre

Jeg tror det er viktig å ta med seg forståelsen av «det kompliserte samspillet» i videre læring og yrke innenfor markedsføring, med en verden i stadig endring og utvikling. Etter hvert som ukene har gått føler jeg at jeg både har blitt flinkere og mer komfortabel med å skrive blogginnlegg. Dette er en god erfaring å ha med seg videre. Ikke bare det å skrive innlegg, men også som en digital studieteknikk. Det har helt klart lønt seg å jobbe systematisk med stoffet underveis og skrive tekster for å bedre forstå og huske det vi lærer. Det tar tid før noe blir til en vane, det har det blitt nå.

Blokkjede – hva er det og kan det ha noen nytte her i Norge?

Bilde er fra mmi9design hentet på Pixabay.

I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å forklare blokkjede, eller blockchain som det heter på engelsk, på en enklest mulig måte. For å gjøre dette skal jeg kort introdusere kryptovaluta og bitcoin, som de mest kjente for bruken av blokkjede. Kan blokkjeder bli brukt til noe nyttig her i Norge mon tro? Jeg kommer senere i innlegget inn på ett aktuelt bruksområde av teknologien her i Norge.

Kryptovaluta

Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel. Det handler altså om å kunne betale digitalt, helt anonymt, og kunne sikre at informasjon ikke blir eksponert for en 3. part. Dette kan være banker, offentlig myndighet osv. Disse elektroniske pengene skal ha samme funksjon som «vanlige» penger, men kan ikke spores på samme måte. Dette skal kunne sikre transaksjoner mellom avsender og mottaker.

Da verden var preget av en global finanskrise ble Bitcoin introdusert som et alternativ, ettersom tilliten til finanssystemet var blitt betydelig svekket. Dette elektroniske betalingssystem, helt uten mellomledd, viste seg å skulle bli starten på noe stort. Etter at Bitcoin ble etablert har verdien steget i været og det har blitt opprettet mange tusen nye kryptovalutaer. Bitcoin er ingen blokkjede, men det er en revolusjonerende bruk av blokkjede. Transaksjoner signeres digitalt og blir overført til en blokkjede.

Hva er en blokkjede?

En blokkjede består av flere blokker eller «byggeklosser» (se video lenger ned) med data. Istedenfor at dataen eller informasjon må formidles frem og tilbake, er alle som skal ha tilgang til denne informasjonen en del av kjeden. Her blir de informert om all data, endringer og oppdateringer som blir gjort. Hovedformålet med denne blokkjeden er å unngå å være avhengig av tillit til en mellommann, som f.eks. banken, slik som jeg nevnte som grunnlaget for at Bitcoin ble etablert. En blokkjede fungerer som en database. De har en rekke egenskaper som vi skal se på nå.

  • Fildelingsnettverk: Det inneholder et nettverk hvor alle deltagere kan bruke og dele filer. Alle deltagere i en blokkjede har samme status, det vil si at ingen har prioritet.
  • En konsensusmekanisme: En funksjon som sikrer at alt av informasjon er korrekt. Dette kan være flertallsavgjørelser eller være basert på erfaring, utdanning osv. 
  • En hovedbok: dette er et register over alt innholdet i blokkjeden etter kronologisk rekkefølge. Her er registreres og godkjennes alt av transaksjoner. Kryptografi sørger for at det ikke er mulig å forfalske denne.
  • Kryptografi: Skal gjøre kommunikasjon sikker. I følge Snl blir kryptografi definert som «Prinsipper og teknikker for å skjule informasjon slik at det bare er de som er autorisert som har mulighet til å avsløre innholdet».
  • Regler: bestemmer hvordan hovedboken kan oppdateres og endres.
Bilde er fra jaydeep hentet på Pixabay.

Blokkene med data kobles til hverandre gjennom kryptografi. Navnet blokkjede kommer av at transaksjonene skjer i sammenhengende blokker. En blokkjede starter alltid med én blokk hvor det lagres data. Dette kan være så og si hva som helst, men siden jeg har nevnt Bitcoins, kan finansielle transaksjoner være et godt eksempel. En blokk blir produsert ved at det blir registrert en viss mengde data. En ny blokk legges til etter hvert som det skal registreres en ny mengde med data. 

I videoen under forklares blokkjede enkelt på bare 2 minutter. Anbefaler å ta en titt på denne!

Hvordan kan blokkjede bli brukt i Norge?

Innenfor helsesektoren i Norge er man opptatt at personlig informasjon ikke skal bli lekket ut til det offentlige. For at vi skal ha tillit til helsevesenet trenger vi en sikkerhet i at informasjonen ikke blir spredt rundt til en 3. part, utenfor helsesektoren. For at digitalisering skal skje i helsesektoren må nettopp tillit, sikkerhet og personvern være en forutsetning.

Helseopplysningen som lagres og deles mellom helsepersonell må skje på en effektiv og trygg måte, og det må være en sikkerhet i at all informasjonen er korrekt oppdatert.

I en tidligere forelesning med Arne Krokan trakk han frem et eksempel på et legebesøk hvor alt av dokumenter var i papirform. Dette sier litt om effektiviteten, selv om vi kanskje skulle tro at alt i dag var digitalt. Bare det å ha all informasjon tilgjengelig digitalt til enhver tid, hvor man kan trekke det frem uavhengig av tid og sted, sørger for en større trygghet.

Med dette sagt, sett opp mot det blokkjede- teknologien duger til, vil det sørge for alle forutsetningene for digitalisering av helsesektoren.

Oppsummering:

Blokkjeder er databaser som sørger for høy sikkerhet, og hvor man ikke er avhengig av en mellommann for å gjennomføre transaksjoner eller overføringer av informasjon. Opprettelsen av Bitcoins sørget for en revolusjonerende bruk av blokkjede. Dette er kryptovaluta, hvor verdi blir overført gjennom digital signering og hvor andre ikke har mulighet til å spore transaksjonene.

Med blokkjeder har vi gode muligheter innenfor helsesektoren i Norge. Bokkjedene kan sørge for god sikkerhet, at personvern blir oppholdt og et mye mer effektivt system i helsesektoren i Norge.

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.magma.no/bitcoin-og-blokkjede-en-introduksjon

https://ehelse.no/normen/normen-for-informasjonssikkerhet-og-personvern-i-helse-og-omsorgssektoren

Fra Filterbobler til ekkokammer

Har du noen gang sammenliknet resultatet av et Google-søk med en annen, eller tenkt over hvorfor Instagram utforsk-siden din en helt forskjellig fra noen andres? Det er sannsynligvis litt eller veldig forskjellig. Dette er ikke helt tilfeldig! Vi alle havner inn i filterbobler basert på oss selv. Jeg skal nå gå nærmere inn på hva filterbobler egentlig er og hva som kan være konsekvensene av disse.

Hva er en filterboble?

Vi kan si at den informasjonen vi blir eksponert for på internett og sosiale medier er personifisert for akkurat oss. Når vi er på nett, plukker algoritmer opp data. Den gir oss treff basert på kjønn, alder, tidligere søk, klikk og hva vi har trykket «like» på tidligere. Nett og sosiale medier fungerer på denne måten som et filter. Den filtrer bort det som ikke er aktuelt, og viser oss enda mer av det vi «liker» eller interesserer oss for, basert på den informasjon den har om oss fra før. Algoritmen velger ut det den tror passer best for oss. Vi haver i denne isolerte filter boblen sammen med andre som liker de samme tingene og har de samme synspunktene. 

Bilde fra Joseph Mucira hentet på Pixabay .

Det er kanskje ingen hemmelighet at forretningsmodellen til søkemotorer og sosiale medier baserer seg på salg av reklame. Vi tar valg basert på den informasjonen vi henter inn og det er derfor viktig for søkemotorene og de sosiale mediene at de klarer å fange oss med den informasjonen vi blir eksponert for. Leser vi eller ser noe som er helt uinteressant for oss vil vi mest sannsynlig forlate nettsiden med en gang. Søkemotoren Google eller sosiale medier som Facebook ønsker å treffe oss best mulig slik at vi viser interesse og de kan tjene penger. (Krokan 2019)

Konsekvenser

Du har helt sikkert lagt merke til at du har vist interesse for noe på nett eller sosiale medier og i etterkant fått tilbud eller mer informasjon om akkurat dette eller lignende. Eli Pariser har skrevet boken“The filter bubble: What the internet is hiding from you.” Med denne boken utrykker han bekymring over effekten av disse filterboblene. Jo mer vi blir eksponert for de tingene vi har vist interesse for, jo mindre blir vi eksponert for helt andre ting. Med hans uttrykk, vi ser mindre av «What really matters». (Krokan 2019)

I denne videoen, hentet fra Youtube, forteller Eli Pariser om bekymringen over filter bubbles.

Et problem er at vi i dag bruker mindre tid på å lese eller høre nyhetssaker gjennom TV, aviser og radio. Større del av nyhetssakene vi leser er på mobil og nettbrett. I istedenfor å bli eksponert f.eks. for viktige samfunnssaker, klimaproblemer og fattigdom blir vi skjermet mot informasjon som kan utfordre våre egne synspunkter og interesser. Vi får mer informasjon om det vi allerede vet og det som vi er helt enige i. De nyhetssakene som ikke er vinklet mot vår interesse blir vi kanskje helt skjermet mot. 

Dette betyr ikke at vi faktisk ikke interesserer oss for enkelte saker, men fordi de ikke stemmer overens med informasjonen som er hentet inn, blir vi heller ikke anbefalt disse. Ifølge Eli Pariser beveger verden seg mot ett internett der vi blir eksponert for det den tror vi vil se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se. Selv om vi lever i en verden fullstappet med informasjon, lever mange av oss bare i en liten isolert del av den, nemlig i filterbobler.

Ekkokammer

Faren ved å leve i en verden hvor informasjon blir filtrert bort, og hvor vi blir isolert fra mange ulike synspunkter og diverse informasjon er at vi blir «fanget» i ekkokammer. Ekkokamre betyr at informasjon, holdninger og synspunkter blir repeterte som «ekko» til en grad hvor det får en veldig sterk betydning. Oppfatningen om hvordan noe er eller skal være kan få en såpass sterk betydning for disse gruppene, slik at de kan bli veldig motvillige til andre måter å se det på.

Konklusjon

Som jeg nevnte innledningsvis, kan min Instagram utforsk-side se litt eller fullstendig annerledes ut fra noen andres. Disse filter boblene har hatt en ganske stor påvirkning på samfunnsutviklingen med tanke på hvordan vi ser på hva som er idealet for hvordan man skal se ut, hva man skal tenke og hva som er det riktige. Når man ser på hva filterboblene gjør med oss, er det ikke rart at vi får et ensidig bilde av verden. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare Instagram, men også andre sosiale medier. Det er verken jeg eller deg som direkte bestemmer hva vi skal bli eksponert for på sosiale medier og nett. Er det da så rart at man har disse idealene eller et smalere syn på verden?

Jeg tenker at det er veldig viktig å være bevisst over at informasjon filtreres bort og blir personifisert på nett og sosiale medier. Med tanke på det Eli Pariser sa om at vi blir mindre bevisst over det som virkelig betyr noe. Jeg tenker det er viktig å oppsøke informasjon og nyhetssaker selv, og oftere lese flere sider av en sak og fra ulike kilder. Isteden for å bli dyttet inn i ekkokamre basert på hva en algoritme tenker passer oss best. Vi trenger også innsikt i andre synspunkter for å virkelig vite at den meningen vi har er riktige for oss.    

Kilder:

Krokan, Arne. 2019. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo:   Cappelen Damm Akademisk.

https://snl.no/filterboble

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782?filters=urn:filter:80f10045-2faa-4f6f-be0f-4c7ec9618186

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

Hva med naboen?

Bilen vår står i gjennomsnitt stille 23 timer i løpet av et døgn. Det er ganske mye i forhold til tiden vi bruker inni bilen, ute på veiene. Trenger vi alle en bil hver, eller er det like så greit å leie en bil de få gangene du skal på lengre turer?

Med biler i Norge som står stille mesteparten av døgnet kan det både være økonomisk smart og miljøvennlig å dele mer på de vi har. I ett tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om delingsøkonomi, det kan du lese her! Mange er selvfølgelig avheng av å eie sin egen bil, men da er det også genialt å kunne leie den ut de gangene den står stille. Nabobil er den perfekte løsningen på dette problemet. Har ikke du bil, hva med naboen?

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2021-01-21-kl.-15.10.05-1024x332.png
Bilde er klippet ut fra nabobil.no

En digital plattform som forretningsmodell legger til rette for å knytte kontakt mellom brukere. Dette skaper verdi fordi det det senker transaksjonskostnadene mellom f.eks. utleier og leietaker i dette tilfellet. De digitale plattformene har nettverkseffekter, dette betyr at de som er brukere av plattformen er avhengig av hverandre og av denne grunn øker i verdi. Verdien av nettverket øker med antall brukere. Brukere av plattformen skaper fordeler for hverandre.

Nabobil som digital plattformtjeneste

Nabobil.no er en norsk digital plattformtjeneste. Nabobil knytter sammen privatpersoner som har bil, med privatpersoner som ønsker å leie bil. Konseptet bygger på at du enkelt skal kunne leie bil i ditt nærmiljø. Nabobil er tilgjengelig over hele Norge, og med denne plattformtjenesten kan du enkelt finne en tilgjengelig bil, kanskje fra en av dine nærmeste naboer. 

Du kan besøke plattformen i nettleser eller gjennom egen app på telefonen. Alt du trenger å gjøre er å registrere en bruker med informasjon og førerkort. Når det er gjort, kan du gjøre bilen din tilgjengelig for utleie eller sende naboen en forespørsel.

Du velger selv ønsket leieperiode og skriver hva har tenkt å bruke bilen til. Da er det bare opp til mottaker om bilen er tilgjengelig. Det som er så genialt med Nabobil er at du finner biler i alle kategorier. Store, små, elektrisk, manuell/automat, bybil, bobil til norgesferien osv… Nabobil har filter som sørger for at du får akkurat det du er ute etter.

Bilde er klippet ut fra nabobil.no.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel på en aktuell målgruppe for Nabobil. Nabobil er nemlig ikke bare for de som ikke har bil og trenger å leie, eller de som har bil og ønsker og leie den ut. Jeg har selv benyttet meg av tjeneste en par ganger til å leie, selv med egen bil.

Elbilen min er perfekt til korte turer med få passasjerer. Men hva med de lengre turene med mange passasjerer? Jo, da har Nabobil vært midt i blinken for meg! Kanskje har du din egen bil, men har behov for en annen i spesielle anledninger. Dette kan være behovet for en ekstra stor bil til flytting, firehjulstrekk til hyttetur på fjellet eller vil du kanskje teste ut en bestemt bil før du går til innkjøp av den? Ja, mulighetene er mange, alle kan benytte seg av Nabobil.

Hva med transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnader er de ressursene som må til for at vi skal gjennomføre et kjøp. Har tjenesten lave transaksjonskostnader skal det mindre til for at man velger å gjennomføre kjøpet. Med en digital plattformtjeneste ønsker man at transaksjonskostnadene skal være lavest mulig. Vi ønsker at det skal være enkelt og at vi skal kunne gjøre et godt valg. Vi har seks ulike typer transaksjonskostnader:

  • Søkekostnader er den tiden du bruker for å finne frem til de ulike alternativene du har. Når jeg Googlet «leie bil» kom det opp mange alternativer. Sixt, flex og Hyre for å nevne noen. Dette var alle betalte annonser på Google. Utenom disse betalte annonsene kom Nabobil opp som nummer to på søk. Dette er veldig bra, men dette kan også være grunnet anbefalingsalgoritmer basert på tidligere bruk av tjenesten og søk i forbindelse med dette blogginnlegget. Søker jeg derimot «leie ut bilen min» kommer Nabobil opp som første alternativ. Her er ikke alternativene like store for utleie av egen bil, slik som det å leie en bil generelt. Så om du ønsker å leie ut privat bil er søkekostnadene for å finne frem til Nabobil lave.
  • Informasjonskostnader er hvor lett er det å finne informasjon om de ulike alternativene. På Nabobil sin nettside har de en hjelpeside hvor du enkelt kan finne informasjon om alt du måtte lure på i forbindelse med tjenesten deres. De har ulike faner som forklarer ulike tema, og søkefelt godt synlig. Det er lett å få oversikt over leie-mulighetene i ditt nærmiljø, samt finne informasjon om bil og utleier. Filter sørger for at du får treff tilpasset ditt behov.
  • Forhandlingskostnader er de vilkårene man må forholde seg til ved bruk av tjenesten. Det er fastsatt krav om førerkort og alder ut ifra hva slags bil man ønsker å leie. Vilkår som for eksempel pris og tilgjengelighet er også bestemt på forhånd. Dette gjør forhandlingskostnadene lave.
  • Vurderings- /beslutnings-kostnader er den tiden man bruker på å bestemme seg for kjøp. Hvor lett eller vanskelig er det? På forsiden til Nabobil viser de frem personer som er fornøyde med tjenesten. De forteller om sine positive opplevelser med Nabobil. Før du bestemmer deg for å leie kan du se vurderinger av tidligere leieforhold. Dette er viktig for å senke vurderings-/beslutnings-kostnadene.
  • Evalueringskostnader er etter vi har benyttet oss av tjenesten. Hvordan opplevde du tjenesten, følte du at du fikk det du betalte for? Du har mulighet til å evaluere opplevelsen din, i tillegg lese evalueringer før du velger å leie av noen. Hos Nabobil får du nøye beskrivelser og bilder av bilen i forkant. Dette skal sørge for at du får det du forventet.
  • Tvangskostnader oppstår i tilfeller hvor du ikke er fornøyd med tjenesten og du må bruke ressurser til å klage over opplevelsen. Kanskje er det vanskelig å få tilbake pengene eller få kompensasjon for den dårlige opplevelsen. Nabobil gjør mye for å hindre disse tvangskostnadene. Utleier tar nøye bilder av bilen i forkant og det samme gjør leietager. Det er krav til informasjon som må opplyses om fra begge parter. Leieforholdet inkluderer også forsikring hvis uhellet skulle være ute.
Bilde er klippet ut fra nabobil.no.

Oppsummering:

Det er på tide å tenke mer miljøvennlig og økonomisk. Som jeg skrev i tidligere blogginnlegg «Delingsøkonomi har kommet for å bli!». Nabobil er en digital plattformtjeneste som skaper nettverk for de som ønsker å leie ut bil privat og de som ønsker å leie bil effektivt i sitt nærmiljø. Nabobil er for alle og du finner enkelt den bilen som er passelig for deg og ditt tilfelle. De holder transaksjonskostnadene lave ved å være en av få plattformer for utleie av privat bil, lett tilgjengelig informasjon, gode synlige kundevurderinger, nøye sjekk av bil og forsikring inkludert i leieforholdet. Så enkelt og trygt kan du leie bil av naboen!

Kilder:

https://nabobil.no

3D-print, noe for «folk flest»?

3D-printing er kanskje ikke noe «folk flest» kjenner så godt til? Det første jeg tenkte på da vi ble introdusert til temaet i forelesning var faktisk 3D-printing av mat. For noen år tilbake kan jeg huske at jeg så et nyhetsinnslag på TV hvor det nettopp ble 3D-printet mat! Sykehjem i Sverige ønsket å bruke 3D-print, slik at maten til de eldre kunne se appetittelig ut, selv om de var avhengige av å servere mat som enkelt kunne tygges og svelges. Her har jeg funnet tilbake til innslaget. Kanskje er dette fremtiden i Norge også?

Men selv om det 3D-printes mat som et forskningsprosjekt i Sverige, er dette bare et av mange muligheter med 3D-print. Jeg skal nå gå inn på hva 3D-printing egentlig er, den potensielle utviklingen og hvilke konsekvenser dette kan ha for andre parter.

Hva er det?

Bilde av Mohamed Hassan hentet fra Pixabay

3D printing er en måte å produsere. Det blir også kalt for additiv produksjon. For å kunne utføre denne produksjonen kreves det at man har en digital tredimensjonal modell av det som skal fremstilles. Disse digitale modellene printes ut i fast materiale, lag på lag. Printeren varmer eller smelter det valgte materialet og sprøyter det ut etter utformingen av den digitale modellen. Dette kan være materiale som kommer ut i form av pulver eller flytende stoffer som f.eks. plast, metall eller biologiske materialer.

Etter hvert som 3D-printeren har utviklet seg har også mulighetene for hva du kan printe blitt større. Sammenlignet med tidligere stadier av printeren, bare få år tilbake i tid, kan du nå printe i mange flere materialer. Vi kan i dag 3D-printe nesten hva som helst! Hvor lang tid det tar å fremstille noe er helt avhengig av kompleksiteten på modellen. Har modellen mange detaljer og lag, tar det naturligvis lengre tid.

3D-printeren ble opprinnelig funnet opp helt uten å ha et spesifikt problem å løse. I startfasen ble den hovedsakelig brukt i yrker med design og produktutvikling. Her kunne man bruke printeren til å lage modeller og prototyper. Dette gjorde prosessen mye mer effektiv. I dag 3D-printes alt fra sko til hele hus. Vi kan fremstille ting som er vanskelig å fremstille på noen som helt annen måte

Hvor er vi på vei?

I Norge finnes det over 500 mikrofabrikker som 3D-printer til små og store oppdrag mot betaling. Med alle mulighetene vi har med 3D-printing i dag, er det ikke sannsynlig at «folk flest» benytter seg mer av teknologien, eller at mer av det vi handler er 3D-printet her i Norge?

Bare tenk over alle ting vi eier eller har bruk for som importeres fra utlandet. Kanskje blir det ikke lenger nødvendig å importere fra andre siden av kloden når alt vi trenger er en digital modell til å printe selv. Vi kan kanskje se for oss med utviklingen av teknologien at vi på sikt kan 3D-printe alt selv. Du kan i dag få kjøpt 3D-printer på Clas Ohlson til 5000 kr med overaskende gode resultater.

Her har jeg lagt ved en nybegynnerguide for 3D-printing. Videoen er hentet fra Youtube laget av kanalen 3D Now.

Men å sette seg inn i teknologien er kanskje ikke like lett som det høres ut som. En 3D-printer i dag kan også koste deg dyrt, spesielt en av ypperste klasse. Et steg i retningen er hvert fall å få noen her i Norge med kunnskapen og gode 3D-printere til å gjøre det for deg.

I denne artikkelen kan vi lese om Ole Jonny som tar imot oppdrag gjennom 3D-print tjenesten 3Dhubs.com. Hos denne tjenesten kan alle som har 3D-printer og god kunnskap ta imot oppdrag fra kunder.

«Jeg har laget custom-deler til modellfly, forskjellige prototyper, også er det folk som bare har funnet ting på Thingiverse.com som de gjerne vil ha skrevet ut,» forteller Ole Jonny.

Men en slik tjeneste tilgjengelig kan alle 3D-printe. Jeg kan være min egen designer og 3D-printe pyntegjenstander til leiligheten eller skrive ut deler jeg ikke kan få tak i andre steder, f.eks. noe som har gått ut av produksjon. 3D-printing åpner opp for kreativitet, effektivitet og løsninger som ikke har vært der tidligere.

Mulige konsekvenser

Men la oss se for oss at dette blir en realitet. At «folk flest» har en 3D-printer hjemme eller at det er så lett tilgjengelig for oss at vi rett og slett kan 3D-printe hva som helst. Hva kan da være konsekvensene av en slik utvikling?

  • Har vi ikke lenger behov for de som står for all produksjon, vil ufattelig mange arbeidsplasser falle bort. Ikke bare de som produserer, men også de som står for transporten av alt over hele verden.
  • Hva med skatter, avgifter og moms? Hvis vi ikke lenger handler på samme måte som tidligere, betaler avgifter for import osv., hvordan skal vi da sørge for at staten tjener inn penger til fellesskapet?
  • Lovverket i dag er ikke tilpasset at alt av produkter kommer i digitale modeller. Hvem eier og er ansvarlig for produktet som 3D-printes fra de digitale modellene? Er det jeg, produsent av 3D-printer eller de som har laget den digitale modellen?

Hva med markedsføring?

Som markedsføringsstudent kan det være interessant å tenke over hva den teknologiske utviklingen kan ha å si for meg eller innenfor yrket i fremtiden. Det er hver fall sikkert at det er viktig å holde seg oppdatert på teknologiene. Om dette er den nye fremtiden, vil vi ha endrede arbeidsprosesser og markedsføring vil være data- og teknologidrevet.

Oppsummering:

«Folk flest» har ikke noe nær tilknytning til det å 3D-printe i dag. Vi har yrker hvor 3D-printing blir brukt aktivt og mulighetene for hva du kan 3D-printe i dag er store. Du får kjøpt 3D-printer i nærheten av deg til en grei pris og du finner enkelt noen med god kunnskap til å gjøre det for deg.

Betyr dette at vi er på vei mot en verden hvor alle har 3D-printer hjemme, eller at mye av det vi handler er 3D-printet fremfor import fra utlandet? Akkurat hva fremtiden vil bringe er vanskelig å vite svaret på, men det ser hvert fall ut til at 3D-printeren kommer til å bli mer for «folk flest»! Dette vil naturligvis by på noen utfordringer slik som all annen teknologisk utvikling.

Kilder:

https://www.tv2.no/a/10827682/

https://www.komplett.no/kampanje/37195/3d-printere-gir-deg-nye-muligheter

https://snl.no/3D-printing

https://www.tek.no/test/i/2GyMwx/flashforge-finder-3d-skriver

https://www.3dhubs.com

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

I mitt siste blogginnlegg skrev jeg et referat fra første forelesning med kunstig intelligens. Avslutningsvis la jeg med en artikkel: «Nei, kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene.»  Men selv om Morten Goodwin mener vi ikke har grunn til å bekymre oss over utviklingen som skjer, er det ikke til å legge skjul på at den nye teknologien vil ta over enkelte jobber. «Det er ikke slik at jobbene våre vil forsvinne helt, teknologien tar over noen og utvikler nye,» sier han. Denne spennende utviklingen skal vi se litt på nå. Hvilke jobber kan potensielt forsvinne helt, og hvilke nye jobbmuligheter kan komme? 

Jobber som forsvinner

Jan Grønbech, sjef i Google Norge, har tidligere hevdet at så mye som 2 milliarder arbeidsplasser vil komme til å forsvinne på det globale arbeidsmarkedet. Bare i dag er kunstig intelligens implementert i mange arbeidsplasser for å effektivisere arbeid. Dette er arbeid som tidligere har krevd stor menneskelig arbeidskraft. Antagelsene om hvilke og hvor mange arbeidsplasser som vil forsvinne den nærmeste tiden og på lengre sikt varierer. 

Transportbransjen er nok det mange tenker på først når det er snakk om jobber som vil forsvinne i fremtiden. Allerede nå har vi vi biler som Tesla som er et godt stykke på vei i utviklingen. Bilene har i dag autopilot-funksjoner, kameraer og avanserte sensorer. Som de selv sier skal bilene ha «evnen til å kjøre helt på egen hånd i fremtiden.» Ruter i Oslo har også prøvd seg frem med selvkjørende busser. Disse er i et ganske tidlig stadium. Bilene og bussene må lære seg å forstå hva de ser og ta de riktige avgjørelsene i øyeblikket, slik som oss mennesker. Får å få til dette kreves det tung maskinlæring. Med selvkjørende biler og busser i nær fremtid trenger vi ikke lenger taxisjåfører, bussjåfører og postbud.

Dette bilde er klippet ut fra tesla sin nettside.

Alt av produksjonsarbeid har blitt mer og mer automatisert over årene. Nå kan det også tenkes at yrker som bakere, kokker og slaktere henger i en tynn tråd. Det har blitt utviklet restauranter med roboter som både lager og serverer maten. Det er ikke lenger mange håndverksbakerier igjen, slik som det var før i tiden. Nå lages det meste av maskiner. Creator er en restaurant i Fan Fransisco hvor burgere blir laget av en robot på bare 5 minutter. På sikt er det meningen at kundene kan lage sin helt egen burger ved å bestille gjennom en app. Bare ta en titt på videoen under!

Et annet eksempel på jobber som vi kan forvente oss at forsvinner i fremtiden er butikkansatte. Amazon har lansert Amazon GO. En butikk helt uten ansatte. Her bruker de kunstig intelligens til å erstatte all menneskelig arbeidskraft. Det eneste du trenger er en app på telefonen som registrerer hvilke varer du plukker fra hyllene, og om du skulle ombestemme deg, hvilke varer du legger tilbake. Du kan gå ut av butikken helt uten å fysisk betale. Dette skjer automatisk gjennom appen. 

Med utviklingen som har skjedd med chatbots kan vi i fremtiden se for oss at vi ikke lenger har bruk for ansatte som jobber i egne avdelinger med kundeservice. I dag ser vi at chatbots i mange bedrifter har gjort jobben mye enklere, med kunder som er tilgjengelige på nett til alle døgnets tider og som ønsker svar og hjelp med en gang. De kan svare på mye, men i dag er ikke chatbots så gode at de kan erstatte mennesker til det fulle, de lærer over tid.

Bilde av Mohamed Hassan fra Pixabay.

Kunstig intelligens som støttespille

I dag kan vi se på kunstig intelligens som en viktig støttespiller i mange jobber. Med mye av utviklingen av kunstig intelligens er vi ikke i mål med å helt skulle erstatte menneske som arbeidskraft. Vi er likevel på god vei dit. Mange butikker har selvskann ved betaling, chatbots for mer effektiv kundebehandling osv. Vi kan også trekke frem hvordan leger bruker kunstig intelligens til å forstå røntgenbilder og fastslå riktige diagnoser. Arbeidet med kunstig intelligens som støttespiller går mye raskere, men vi trenger fortsatt legene til å medisinere og gi behandling, og mennesker til å svare på de mer omfattende spørsmålene chatbots ikke har lært seg til å svare på enda.

Nye jobber

Selv om utviklingen er skremmende for noen, en det en utvikling som skjer gradvis og som åpner opp for nye muligheter. Det åpner opp for innovasjon, hvor vi må tenke nytt. Vi vil kunne ha behov for helt nye type tjenester og produkter vi ikke hadde sett for oss tidligere. Rett og slett helt nye arbeidsplasser. Det vil være store muligheter for de som tilpasser seg utviklingen, våger å tenke nytt og er villig til å utvikle ny kompetanse. Dette er et tema som er mye omdiskutert og vi vet ikke nøyaktig hva fremtiden bringer. 

denne artikkelen argumenteres det for at kunstig intelligens vil skape flere arbeidsplasser enn de som blir borte. Den snakker om kunstig intelligens som vil bedre produktivitet i arbeidet og millioner av NYE arbeidsplasser. Så hva lags nye jobber kan vi se for oss at kommer med utviklingen og implementeringen av kunstig intelligens?

  • Trenere: For at robotene skal kunne erstatte mange av dagens menneskelige arbeidsoppgaver trenger de opplæring i hva og hvordan det skal utføres. De må korrigere slik at de unngår å gjøre feil, slik at arbeidet skal bli mest mulig presist.
  • Rådgivere: For at organisasjoner skal kunne utnytte seg av kunstig intelligens må de ha forståelse av hvordan teknologien fungerer og hva som kreves.
  • Forvaltere: sikkerhet og videreutvikling av teknologien.

Med valg av utdanning i dag har vi i hvert fall god grunn til å ha arbeidsmuligheter i bakhodet. Tenke over hvilen ny kunnskap vi har bruk for, og holde seg oppdatert på teknologien. Jeg kan tenke meg at utdanningstilbudet vil være noe helt annet på lang sikt, altså endre seg med den teknologiske utviklingen.

Oppsummering:

Det er vanskelig å vite akkurat hvordan fremtiden vil se ut. Vi kan med sikkerhet si at at arbeidsplasser vil bli tatt over av den teknologiske utviklingen av Kunstig intelligens. Nøyaktig hvor mange og innenfor hvilken tid er det mange spekulasjoner rundt. Vi har kommet godt på vei innefor utviklingen av f.eks. selvkjørende biler, produksjonsarbeid, chatbots osv. Med den teknologiske utviklingen har vi også behov for helt nye arbeidsplasser.

Kilder:

https://forskning.no/boker-data-kunstig-intelligens/nei-kunstig-intelligens-tar-ikke-fra-oss-alle-jobbene/1763045

https://www.dagsavisen.no/debatt/kunstig-intelligens-inntar-arbeidsmarkedet-1.989712

https://www.digi.no/artikler/tror-kunstig-intelligens-i-2020-vil-skape-flere-jobber-enn-de-som-blir-borte/414361

https://blogg.noroff.no/aktuelt/data-tech/denne-burger-roboten-kan-ta-over-fastfoodbransjen/

https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvilke-nye-jobber-vil-skapes-av-kunstig-intelligens-ai

Kunstig intelligens

Sist forelesning handlet om kunstig intelligens. Her var det mye spennende å ta innover seg. Det kan jo være så mye forskjellig! I følge SNL defineres Kunstig intelligens  som «informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.» Vi startet forelesningen ved å se på roboter, og det var ganske utrolig å se hvordan utviklingen har vært og hvordan roboter brukes i dag. Deretter hadde vi kort om mannen som beskrev ideen om kunstig intelligens først, chatbots, maskinlæring, hva kunstig intelligens kan brukes til og hvor langt vi har kommet med teknologien. Her kommer et lite referat fra forelesningen og en selvvalgt artikkel!

Roboter

Roboter er en kombinasjon av mekanikk og kunstig intelligens. De har mange sensorer, radar og kameraer som brukes til å bygge et kunstig bilde av samfunnet rundt seg. Roboter er nå på et ganske tidlig stadium, men tas i bruk i flere områder i samfunnet. Eksempler på dette er amerikansk politi med robothunden Spot, selvkjørende biler og robotlevering.

Det har vært snakk om et samfunn hvor alle biler kjører seg selv hvor man ikke lenger er avhengig av menneskene som gode sjåfører. Bare de siste årene har man fått til at roboter skal kunne gå helt av seg selv. Vi har roboter som opererer, med kirurger som styrer over nett. Robotkjøkkenet Moley til prisen av et helt hus og restauranter helt uten menneskelige kokker.

Med utviklingen som har skjedd bekymrer mange seg over hvilken betydning det kan ha for oss mennesker. F.eks. kan roboter til slutt erstatte alle arbeidsplassene våre?

Ideen om kunstig intelligens

Allan Turning var mannen som beskrev ideen om kunstig intelligens først. «What we want is a machine that can learn from experience.» Noe han kanskje er aller mest kjent for er testen som han utviklet. I denne testen skal et menneske (C) kommunisere via chat med to ulike. Klarer C ikke å finne ut av hvem som er menneske og hvem som er datamaskin er testen bestått.

Chatbots

Mange har kanskje sett eller tatt i bruk chatbots som mange større bedrifter har tilgjengelig på nettsiden deres. Målet er at de raskt skal kunne gi deg svar på det du lurer på, ofte mer effektivt enn f.eks. kundeservice over mail eller telefon. Som testen Turning kom opp med vil vi at det skal være ugjenkjennelig at det er en robot som svarer på spørsmålene dine. Disse chatbotsene må trenes opp over tid for å bli like god eller bedre enn det vi mennesker kan klare å levere. 

Maskinlæring

For at en maskin skal fungere slik vi ønsker må de trenes opp. Mye statistiske analyser brukes til nettopp dette. Vi sammenligner ved å se likheter og ulikheter. Vi trenger data slik at maskinene kan trenes opp til å vite hvordan ting er og hvor det ikke er. For eksempel ved å se på dyr, hvilke likheter og ulikheter har de forskjellige dyrene. Noen er like og blir da kategorisert innenfor samme gruppe. Enkelte ting kan være utfordrerne for maskiner å fange opp og det kreves mye trening. Dette kan være ting som er helt opplagt for et menneske.

Dette bilde demonstrerer noe som maskiner kan ha problemer med å kategorisere, men som vi mennesker klarer å skille.

Hva kan kunstig intelligens brukes til, og hvor langt har vi kommet med teknologien i dag?

  • Hva vi tenker å gjøre før vi har forstått det selv.
  • Medisin, Kunstig intelligens kan oppdage og sikre diagnoser mer effektivt enn mennesket.
  • Finne ut hvem som er hvem, analyse av ansikter og kropper (passkontroll)
  • Lese ansikter og tolke følelser, gjennom muskulatur.
  • Kunstig intelligens kan lage helt nye måter å handle på. Ved å skanne kropp kan vi prøve klær som passer til akkurat oss. 
  • Algoritmer kan kombinere klesplagg fra en garderobe med få plagg og lage helt ulike antrekk som vi selv kanskje ikke hadde sett for oss.
  • Predikere utfall av saker, Algoritmene er flinkere til å bestemme hva slags dom noen kommer til å få bedre enn de beste juristene.
  • Regnskap som fører seg selv.
  • Tale, to personer kan snakke ulikt språk, vi vil ikke forstå at det er oversatt.

Artikkel om kunstig intelligens

Her har jeg lagt ved en artikkel om kunstig intelligens. Artikkelens overskrift er «Nei, kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene.» Vi vet at uten kunstig intelligens kunne vi langt ifra vært der vi i dag. Samtidig er det mange som lar seg skremme over utviklingen. Bare ved å se på bildet jeg la til lenger opp i innlegget av artikkelen med overskriften «Én robot kan erstatte 40 ansatte i banken» virker det som vi har god grunn til å uroe oss over utviklingen som skjer. Man skulle tro at kunstig intelligens er noe som tar helt over for menneskene.

Mange, inkludert meg selv, har sett filmene «Social Dilemma» og «Ihuman» som kom ut i 2020. Disse filmene påvirket meg helt klart til et mer negativt syn på utviklingen som har skjedd og som kommer i fremtiden. Jeg tror mange har latt seg skremme av disse filmene som ganske nylig ble lansert, kort tid etter hverandre, i tillegg til mange artikler på nett. 

«Mye av det som finnes av bøker og dokumentarfilmer om kunstig intelligens er opptatt av at jobbene våre forsvinner. De endrer seg, ja, men de blir ikke borte. Teknologi tar noen jobber og utvikler nye,» sier Professor Morten Goodwin som artikkelen er skrevet om.

Det var fint å lese en artikkel som vinkler kunstig intelligens som noe annet enn bekymringsverdig. Artikkelen gjenspeiler mye av det vi gikk gjennom i sist forelesningen. Den snakker i all hovedsak om de positive følgene ved utviklingen og det kunstig intelligens duger til. Derfor valgte jeg å vise til akkurat denne artikkelen. Anbefaler alle å ta en titt!

Kilder:

https://forskning.no/boker-data-kunstig-intelligens/nei-kunstig-intelligens-tar-ikke-fra-oss-alle-jobbene/1763045

https://snl.no/kunstig_intelligens

Delingsøkonomi har kommet for å bli!

Med fordypningsemnet digital markedsføring vil semesteret være firedelt. Første bolk av semesteret er digital økonomi og forretningsmodeller med foreleser Arne Krokan. Ta en titt på bloggen hans her! I hans første forelesning hadde vi om delingsøkonomi. Dette var noe jeg syntes var interessant og skal se litt på nå. De aller fleste av oss kjenner til eller har benyttet seg av digitale plattformer som finn.no, Airbnb eller Uber. Jeg syntes det er interessant hvor store disse digitale plattformene har blitt, og når jeg tenker over det, hvor mange av de jeg faktisk benytter meg av. Det disse plattformene har til felles er at de gjør det mulig for oss som privatpersoner å kunne dele, bytte eller selge eiendeler og tjenester til andre mennesker. Denne forretningsmodellen blir blant annet kalt for delingsøkonomi eller plattformsøkonomi. Delingsøkonomi handler i hovedsak om å dele på ressursene vi har og leie framfor å eie.

Hvilke fordeler har denne type forretningsmodell, og er det egentlig trygt å leie eller dele med privatpersoner som vi ikke engang kjenner?

Dette skjermbilde er tar fra finn.no sin nettside.

Finn.no benyttes av både privatpersoner og bedrifter. Her leies og utlyses det produkter og tjenester i alle kategorier, nytt og gammelt. Hos Airbnb kan hvem som helst leie ut private hjem i kortere og lengre perioder. Mange leier ut leiligheter mens de er bortreist i lengre tid eller fritidsboliger som de kun får besøkt i ferier eller mindre deler av året. Airbnb har vært genialt for privatpersoner som ønsker å leie fine hus og leiligheter, ofte til en bedre pris og for de som ønsker å få maksimal utnytte av boligen sin. 

Dette skjermbilde er tatt fra Airbnb sin nettside.

Disse digitale plattformene gir oss så mange muligheter! Hvor smart er det ikke at jeg kan få tilgang på nesten hva som helst gjennom et lite søk og at jeg kan leie eiendeler i istedenfor å eie alt selv? Bare tenk på hvor mye vi eier som bare blir stående ubrukt eller som kun brukes en sjelden gang. Så mange andre kan ha nytte av det vi selv ikke har bruk for i like stor grad. Ikke bare er det økonomisk smart med delingsøkonomi, men det er også bedre for miljøet. De digitale plattformene er som regel gratis eller mulig å benytte seg av for en liten sum. Det utvikles og kommer stadig nye digitale plattformer på banen som bruker delingsøkonomi som forretningsmodell. Under ser vi noen av de digitale plattformene som har lykkes. Dette er bare et utdrag av alt som finnes der ute.

Disse logoene er er klippet ut fra de forskjellige aktørenes nettside.

Ved hjelp av disse digitale plattformene blir transaksjonskostnadene lave. Plattformene står for alt av organisering og det er nettopp derfor det er så enkelt for oss privatpersoner å ta del. Hos plattformene oppretter man profiler slik at man lett kan knytte kontakt mellom de som har ressurser (skaper nettverk), matching mekanismen (man får treff på det som passer deg), booking (koordinere passelig tidspunkt og sted), betalingsløsning (effektivt og trygt) og ratingsystem (mulighet til å vurdere og lese omtaler).

Mange tenker nok over om det i det hele tatt er trygt å skulle dele eller leie ut til privatpersoner, enten fordi man har hatt en dårlig opplevelse tidligere, hørt om noen andres erfaringer eller ikke er vant til det. Man har i utgangspunktet ikke tillit til personer som man ikke kjenner. Det positive med disse plattformene og som har bidratt til at mange av dem har lykkes er at de har ordninger for å sørge for at handelen skal være mest mulig effektiv, rimelig og trygg. For eksempel kan man på Airbnb lese vurderinger fra de som har leid hos en vert tidligere. Dette ratingsystemet er viktig for å skape tillit til å leie bolig av en vert man ikke kjenner. Tillit er kanskje noe av det viktigste når man benytter seg av slike plattformer. Selv er jeg veldig opptatt av å lese slike omtaler. Ferieboligen kan godt se kjempefin ut på bildene, men om det ikke har fått noen gode tilbakemeldinger er jeg som regel ikke interessert. De aller fleste vil heller velge noe som mange andre har hatt gode erfaringer ved tidligere. 

Mange har kanskje usikkerheter i forhold til betaling. «Er det sikkert at jeg får den betalingen som vi avtalte?» Eller som kunde «Er det trygt å betale før jeg har mottatt produktet/tjenesten?» Dette er hverfall spørsmål jeg tenker over før jeg skal leie ut noe eller av andre. Finn.no har ingen betalingstjeneste og det er derfor gode grunner til å tenke over sikkerheten ved betaling. Derimot kan du lese tips på deres nettside for å gjennomføre trygg handel. Her er du nødt til å ha tillit til de du handler med og gjerne møte de personlig. Hos Airbnb og mange andre plattformer er dette ikke et bekymringspunkt. På bildet under kan du klikke for å lese om sikkerheten ved plattformen Airbnb.

Dette skjermbilde er tatt fra Airbnb sin nettside.

Det er mange positive sider ved delingsøkonomi som forretningsmodell. De aller fleste har overflod av ressurser som de kan dele med andre mennesker. Bare tenk over hvor mange tilfeller du skulle hatt noe spesifikt, men bare for engangsbruk eller i kortere perioder. Da vil det naturligvis lønne seg å leie. Delingsøkonomi kan være økonomisk smart for både de som leier ut og de som ønsker å leie. Hvor deilig er det ikke å tjene noen ekstra kroner på det du eier. Ved å leie slipper du kostander som vedlikehold og verdifall. Miljøaspektet er også en god grunn, hvor vi får utnyttet ressurser bedre. De digitale plattformene sørger for å lage et nettverk og knytter de som har ressurser sammen. Plattformene åpner opp for alle og sørger for effektivitet og tryggere handel. Oss som forbrukere må ha tillit til plattformen og de vi deler ressurser med. Plattformene legger til rette for nettopp dette. Med dette sagt ser det ut til at de digitale plattformene med delingsøkonomi som forretningsmodell har kommet for å bli!

Under finner dere andre aktuelle saker rundt delingsøkonomi. Ta en titt!

https://forskning.no/ressursokonomi-innovasjon-miljo/delingsokonomien-vil-gjore-vanlige-folk-rikere/399075

https://www.nettavisen.no/okonomi/delingsokonomi/s/12-95-3423571653

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/4vGG/tillit-er-noekkelen-til-aa-lykkes-i-den-nye-delingsoekonomien

Kilder:

https://snl.no/delingsøkonomi

https://finanssans.no/delingsokonomi

Studentlivet under pandemien

Noe som begynner å føles ut som en hel evighet siden er det «normale livet» før pandemien. Det er nesten litt rart å tenke tilbake på hvordan alt egentlig skal være fordi det er så lenge siden det har vært sånn. Jeg tror de færreste forventet at dette viruset kom til å påvirke oss i Norge på den måten det har gjort da vi først fikk høre om det. Det var hver fall utenkelig for mange av oss at det skulle vare så lenge som det har gjort til nå. Som studenter er vi vant til å kunne dra på skolen hver eneste dag å møte forelesere og de vi studerer sammen med. Vi er vant til å sitte igjen på skolen med kollokvie- og eksamensgrupper. Dette ble fort snudd på hodet da Norge begynte å stenge ned i fjor mars og da vi ikke lenger kunne være på skolen som normalt. Nå er alt digitalt og vi skal helst ikke møtes jo mindre det er helt nødvendig. 

Da vi startet med digitale forelesninger syntes jeg det var helt greit fordi man gikk inn med en innstilling om at dette bare skulle være for en liten periode. Etter hvert som tiden gikk, ble det vanskeligere å se en ende på alt sammen. Ikke bare har det vært vanskelig å motivere seg selv til å stå opp for å se forelesning på en skjerm, også at du ikke har mulighet til å møte studievennene dine for å samarbeide om det vi lærer og for å koble av etter skoletid. Et klart skille mellom skole annen aktivitet har alltid vært viktig for meg for motivasjon til å kunne gjøre det bra.

Betydningen av det sosiale

Etter min mening har det sosiale så mye å si for studietiden. For eksempel det å skulle skrive en eksamen med tre andre studenter og den eneste muligheten dere har til å samarbeide er å snakke med hverandre over nett har gjort det veldig vanskelig. Jeg har ikke fått like mye ut av å jobbe på denne måten og alt har tatt mye lengre tid. Det har selvfølgelig vært mulighet for å kunne møtes, dra på biblioteket eller lignende med kohort gruppen. Selv har jeg vært veldig skeptisk til å sitte på stappfulle T-baner til og fra byen midt i rushtidene. I tillegg til stresset med transport er biblioteket fylt med hundrevis av andre studenter, noe som har vist seg å være den største smittegruppen i Norge. Dette har ført til at vi har holdt oss hjemme. 

Utfordrende

Mye av strukturen og rutinene i hverdagen har falt helt bort fordi så og si alt du gjør i løpet av en dag skjer på samme sted. Det har vært lett å falle for fristelsen til å skulle gjøre helt andre ting eller bare bli umotivert fordi hver eneste dag ser helt lik ut. Bare det å ha muligheten til å kunne se forelesningen akkurat når det passer deg gjør det for lett å utsette. Når du ikke lenger har det som driver deg til å skulle gjøre det bra, det sosiale, struktur, avkobling osv., har studentlivet blitt mer utfordrende. 

Andre som har det kjipere enn meg

Jeg har heldigvis hatt en å kunne være sammen med under hele pandemien, noe som har vært veldig fint. Jeg har ikke følt like mye på ensomheten som veldig mange andre studenter. For ikke å snakke om alle de studentene som har flyttet til helt nye byer, bor helt alene og som så vidt rakk å bli kjent med skolen og medstudenter før de måtte holde seg hjemme. Selv om jeg syntes det er kjipt sånn som alt er nå prøver jeg også å tenke på alle studentene som har det ganske mye kjipere enn meg. Det er ikke lett å være ny i en by, ikke kjenne noen og mulighetene for å bli kjent nesten er helt borte. Mange har ikke klart å få seg jobb og mange av de som har hatt jobb har blitt permittert. Veldig mange studenter er helt avhengig av å ha denne deltidsjobben for at det skal gå rundt. Jeg ble delvis permittert i starten av pandemien. Jobben sine åpningstider ble halvert og det var ikke mye penger å tjene i en lang periode. Det ble heldigvis litt mer åpent etter hvert og etter litt tid tilbake til normalt med jobb for min del. 

Lysere tider!

Nå har vi endelig fått en vaksine til Norge. Vi vet ikke akkurat når alt blir som normalt igjen, men at man i det minste ser «lys i enden av tunnelen» har mye å si. Nå som de har satt i gang med vaksinering kan vi endelig se frem til og glede oss til et studentliv slik som det var før pandemien startet. Nå på nyåret har jeg sakte men sikkert begynt å legge inn nye rutiner i hverdagen for at det ikke skal bli like hardt når alt er tilbake til normalen. Med nytt semester og et nytt år tror jeg det er viktig å legge året som var bak oss og ha tro på at det nye året skal bli bedre! 

Bilde er tatt fra en av de mange turene jeg har gått under pandemien.