3D-print, noe for «folk flest»?

3D-printing er kanskje ikke noe «folk flest» kjenner så godt til? Det første jeg tenkte på da vi ble introdusert til temaet i forelesning var faktisk 3D-printing av mat. For noen år tilbake kan jeg huske at jeg så et nyhetsinnslag på TV hvor det nettopp ble 3D-printet mat! Sykehjem i Sverige ønsket å bruke 3D-print, slik at maten til de eldre kunne se appetittelig ut, selv om de var avhengige av å servere mat som enkelt kunne tygges og svelges. Her har jeg funnet tilbake til innslaget. Kanskje er dette fremtiden i Norge også?

Men selv om det 3D-printes mat som et forskningsprosjekt i Sverige, er dette bare et av mange muligheter med 3D-print. Jeg skal nå gå inn på hva 3D-printing egentlig er, den potensielle utviklingen og hvilke konsekvenser dette kan ha for andre parter.

Hva er det?

Bilde av Mohamed Hassan hentet fra Pixabay

3D printing er en måte å produsere. Det blir også kalt for additiv produksjon. For å kunne utføre denne produksjonen kreves det at man har en digital tredimensjonal modell av det som skal fremstilles. Disse digitale modellene printes ut i fast materiale, lag på lag. Printeren varmer eller smelter det valgte materialet og sprøyter det ut etter utformingen av den digitale modellen. Dette kan være materiale som kommer ut i form av pulver eller flytende stoffer som f.eks. plast, metall eller biologiske materialer.

Etter hvert som 3D-printeren har utviklet seg har også mulighetene for hva du kan printe blitt større. Sammenlignet med tidligere stadier av printeren, bare få år tilbake i tid, kan du nå printe i mange flere materialer. Vi kan i dag 3D-printe nesten hva som helst! Hvor lang tid det tar å fremstille noe er helt avhengig av kompleksiteten på modellen. Har modellen mange detaljer og lag, tar det naturligvis lengre tid.

3D-printeren ble opprinnelig funnet opp helt uten å ha et spesifikt problem å løse. I startfasen ble den hovedsakelig brukt i yrker med design og produktutvikling. Her kunne man bruke printeren til å lage modeller og prototyper. Dette gjorde prosessen mye mer effektiv. I dag 3D-printes alt fra sko til hele hus. Vi kan fremstille ting som er vanskelig å fremstille på noen som helt annen måte

Hvor er vi på vei?

I Norge finnes det over 500 mikrofabrikker som 3D-printer til små og store oppdrag mot betaling. Med alle mulighetene vi har med 3D-printing i dag, er det ikke sannsynlig at «folk flest» benytter seg mer av teknologien, eller at mer av det vi handler er 3D-printet her i Norge?

Bare tenk over alle ting vi eier eller har bruk for som importeres fra utlandet. Kanskje blir det ikke lenger nødvendig å importere fra andre siden av kloden når alt vi trenger er en digital modell til å printe selv. Vi kan kanskje se for oss med utviklingen av teknologien at vi på sikt kan 3D-printe alt selv. Du kan i dag få kjøpt 3D-printer på Clas Ohlson til 5000 kr med overaskende gode resultater.

Her har jeg lagt ved en nybegynnerguide for 3D-printing. Videoen er hentet fra Youtube laget av kanalen 3D Now.

Men å sette seg inn i teknologien er kanskje ikke like lett som det høres ut som. En 3D-printer i dag kan også koste deg dyrt, spesielt en av ypperste klasse. Et steg i retningen er hvert fall å få noen her i Norge med kunnskapen og gode 3D-printere til å gjøre det for deg.

I denne artikkelen kan vi lese om Ole Jonny som tar imot oppdrag gjennom 3D-print tjenesten 3Dhubs.com. Hos denne tjenesten kan alle som har 3D-printer og god kunnskap ta imot oppdrag fra kunder.

«Jeg har laget custom-deler til modellfly, forskjellige prototyper, også er det folk som bare har funnet ting på Thingiverse.com som de gjerne vil ha skrevet ut,» forteller Ole Jonny.

Men en slik tjeneste tilgjengelig kan alle 3D-printe. Jeg kan være min egen designer og 3D-printe pyntegjenstander til leiligheten eller skrive ut deler jeg ikke kan få tak i andre steder, f.eks. noe som har gått ut av produksjon. 3D-printing åpner opp for kreativitet, effektivitet og løsninger som ikke har vært der tidligere.

Mulige konsekvenser

Men la oss se for oss at dette blir en realitet. At «folk flest» har en 3D-printer hjemme eller at det er så lett tilgjengelig for oss at vi rett og slett kan 3D-printe hva som helst. Hva kan da være konsekvensene av en slik utvikling?

  • Har vi ikke lenger behov for de som står for all produksjon, vil ufattelig mange arbeidsplasser falle bort. Ikke bare de som produserer, men også de som står for transporten av alt over hele verden.
  • Hva med skatter, avgifter og moms? Hvis vi ikke lenger handler på samme måte som tidligere, betaler avgifter for import osv., hvordan skal vi da sørge for at staten tjener inn penger til fellesskapet?
  • Lovverket i dag er ikke tilpasset at alt av produkter kommer i digitale modeller. Hvem eier og er ansvarlig for produktet som 3D-printes fra de digitale modellene? Er det jeg, produsent av 3D-printer eller de som har laget den digitale modellen?

Hva med markedsføring?

Som markedsføringsstudent kan det være interessant å tenke over hva den teknologiske utviklingen kan ha å si for meg eller innenfor yrket i fremtiden. Det er hver fall sikkert at det er viktig å holde seg oppdatert på teknologiene. Om dette er den nye fremtiden, vil vi ha endrede arbeidsprosesser og markedsføring vil være data- og teknologidrevet.

Oppsummering:

«Folk flest» har ikke noe nær tilknytning til det å 3D-printe i dag. Vi har yrker hvor 3D-printing blir brukt aktivt og mulighetene for hva du kan 3D-printe i dag er store. Du får kjøpt 3D-printer i nærheten av deg til en grei pris og du finner enkelt noen med god kunnskap til å gjøre det for deg.

Betyr dette at vi er på vei mot en verden hvor alle har 3D-printer hjemme, eller at mye av det vi handler er 3D-printet fremfor import fra utlandet? Akkurat hva fremtiden vil bringe er vanskelig å vite svaret på, men det ser hvert fall ut til at 3D-printeren kommer til å bli mer for «folk flest»! Dette vil naturligvis by på noen utfordringer slik som all annen teknologisk utvikling.

Kilder:

https://www.tv2.no/a/10827682/

https://www.komplett.no/kampanje/37195/3d-printere-gir-deg-nye-muligheter

https://snl.no/3D-printing

https://www.tek.no/test/i/2GyMwx/flashforge-finder-3d-skriver

https://www.3dhubs.com

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

I mitt siste blogginnlegg skrev jeg et referat fra første forelesning med kunstig intelligens. Avslutningsvis la jeg med en artikkel: «Nei, kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene.»  Men selv om Morten Goodwin mener vi ikke har grunn til å bekymre oss over utviklingen som skjer, er det ikke til å legge skjul på at den nye teknologien vil ta over enkelte jobber. «Det er ikke slik at jobbene våre vil forsvinne helt, teknologien tar over noen og utvikler nye,» sier han. Denne spennende utviklingen skal vi se litt på nå. Hvilke jobber kan potensielt forsvinne helt, og hvilke nye jobbmuligheter kan komme? 

Jobber som forsvinner

Jan Grønbech, sjef i Google Norge, har tidligere hevdet at så mye som 2 milliarder arbeidsplasser vil komme til å forsvinne på det globale arbeidsmarkedet. Bare i dag er kunstig intelligens implementert i mange arbeidsplasser for å effektivisere arbeid. Dette er arbeid som tidligere har krevd stor menneskelig arbeidskraft. Antagelsene om hvilke og hvor mange arbeidsplasser som vil forsvinne den nærmeste tiden og på lengre sikt varierer. 

Transportbransjen er nok det mange tenker på først når det er snakk om jobber som vil forsvinne i fremtiden. Allerede nå har vi vi biler som Tesla som er et godt stykke på vei i utviklingen. Bilene har i dag autopilot-funksjoner, kameraer og avanserte sensorer. Som de selv sier skal bilene ha «evnen til å kjøre helt på egen hånd i fremtiden.» Ruter i Oslo har også prøvd seg frem med selvkjørende busser. Disse er i et ganske tidlig stadium. Bilene og bussene må lære seg å forstå hva de ser og ta de riktige avgjørelsene i øyeblikket, slik som oss mennesker. Får å få til dette kreves det tung maskinlæring. Med selvkjørende biler og busser i nær fremtid trenger vi ikke lenger taxisjåfører, bussjåfører og postbud.

Dette bilde er klippet ut fra tesla sin nettside.

Alt av produksjonsarbeid har blitt mer og mer automatisert over årene. Nå kan det også tenkes at yrker som bakere, kokker og slaktere henger i en tynn tråd. Det har blitt utviklet restauranter med roboter som både lager og serverer maten. Det er ikke lenger mange håndverksbakerier igjen, slik som det var før i tiden. Nå lages det meste av maskiner. Creator er en restaurant i Fan Fransisco hvor burgere blir laget av en robot på bare 5 minutter. På sikt er det meningen at kundene kan lage sin helt egen burger ved å bestille gjennom en app. Bare ta en titt på videoen under!

Et annet eksempel på jobber som vi kan forvente oss at forsvinner i fremtiden er butikkansatte. Amazon har lansert Amazon GO. En butikk helt uten ansatte. Her bruker de kunstig intelligens til å erstatte all menneskelig arbeidskraft. Det eneste du trenger er en app på telefonen som registrerer hvilke varer du plukker fra hyllene, og om du skulle ombestemme deg, hvilke varer du legger tilbake. Du kan gå ut av butikken helt uten å fysisk betale. Dette skjer automatisk gjennom appen. 

Med utviklingen som har skjedd med chatbots kan vi i fremtiden se for oss at vi ikke lenger har bruk for ansatte som jobber i egne avdelinger med kundeservice. I dag ser vi at chatbots i mange bedrifter har gjort jobben mye enklere, med kunder som er tilgjengelige på nett til alle døgnets tider og som ønsker svar og hjelp med en gang. De kan svare på mye, men i dag er ikke chatbots så gode at de kan erstatte mennesker til det fulle, de lærer over tid.

Bilde av Mohamed Hassan fra Pixabay.

Kunstig intelligens som støttespille

I dag kan vi se på kunstig intelligens som en viktig støttespiller i mange jobber. Med mye av utviklingen av kunstig intelligens er vi ikke i mål med å helt skulle erstatte menneske som arbeidskraft. Vi er likevel på god vei dit. Mange butikker har selvskann ved betaling, chatbots for mer effektiv kundebehandling osv. Vi kan også trekke frem hvordan leger bruker kunstig intelligens til å forstå røntgenbilder og fastslå riktige diagnoser. Arbeidet med kunstig intelligens som støttespiller går mye raskere, men vi trenger fortsatt legene til å medisinere og gi behandling, og mennesker til å svare på de mer omfattende spørsmålene chatbots ikke har lært seg til å svare på enda.

Nye jobber

Selv om utviklingen er skremmende for noen, en det en utvikling som skjer gradvis og som åpner opp for nye muligheter. Det åpner opp for innovasjon, hvor vi må tenke nytt. Vi vil kunne ha behov for helt nye type tjenester og produkter vi ikke hadde sett for oss tidligere. Rett og slett helt nye arbeidsplasser. Det vil være store muligheter for de som tilpasser seg utviklingen, våger å tenke nytt og er villig til å utvikle ny kompetanse. Dette er et tema som er mye omdiskutert og vi vet ikke nøyaktig hva fremtiden bringer. 

denne artikkelen argumenteres det for at kunstig intelligens vil skape flere arbeidsplasser enn de som blir borte. Den snakker om kunstig intelligens som vil bedre produktivitet i arbeidet og millioner av NYE arbeidsplasser. Så hva lags nye jobber kan vi se for oss at kommer med utviklingen og implementeringen av kunstig intelligens?

  • Trenere: For at robotene skal kunne erstatte mange av dagens menneskelige arbeidsoppgaver trenger de opplæring i hva og hvordan det skal utføres. De må korrigere slik at de unngår å gjøre feil, slik at arbeidet skal bli mest mulig presist.
  • Rådgivere: For at organisasjoner skal kunne utnytte seg av kunstig intelligens må de ha forståelse av hvordan teknologien fungerer og hva som kreves.
  • Forvaltere: sikkerhet og videreutvikling av teknologien.

Med valg av utdanning i dag har vi i hvert fall god grunn til å ha arbeidsmuligheter i bakhodet. Tenke over hvilen ny kunnskap vi har bruk for, og holde seg oppdatert på teknologien. Jeg kan tenke meg at utdanningstilbudet vil være noe helt annet på lang sikt, altså endre seg med den teknologiske utviklingen.

Oppsummering:

Det er vanskelig å vite akkurat hvordan fremtiden vil se ut. Vi kan med sikkerhet si at at arbeidsplasser vil bli tatt over av den teknologiske utviklingen av Kunstig intelligens. Nøyaktig hvor mange og innenfor hvilken tid er det mange spekulasjoner rundt. Vi har kommet godt på vei innefor utviklingen av f.eks. selvkjørende biler, produksjonsarbeid, chatbots osv. Med den teknologiske utviklingen har vi også behov for helt nye arbeidsplasser.

Kilder:

https://forskning.no/boker-data-kunstig-intelligens/nei-kunstig-intelligens-tar-ikke-fra-oss-alle-jobbene/1763045

https://www.dagsavisen.no/debatt/kunstig-intelligens-inntar-arbeidsmarkedet-1.989712

https://www.digi.no/artikler/tror-kunstig-intelligens-i-2020-vil-skape-flere-jobber-enn-de-som-blir-borte/414361

https://blogg.noroff.no/aktuelt/data-tech/denne-burger-roboten-kan-ta-over-fastfoodbransjen/

https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvilke-nye-jobber-vil-skapes-av-kunstig-intelligens-ai

Kunstig intelligens

Sist forelesning handlet om kunstig intelligens. Her var det mye spennende å ta innover seg. Det kan jo være så mye forskjellig! I følge SNL defineres Kunstig intelligens  som «informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.» Vi startet forelesningen ved å se på roboter, og det var ganske utrolig å se hvordan utviklingen har vært og hvordan roboter brukes i dag. Deretter hadde vi kort om mannen som beskrev ideen om kunstig intelligens først, chatbots, maskinlæring, hva kunstig intelligens kan brukes til og hvor langt vi har kommet med teknologien. Her kommer et lite referat fra forelesningen og en selvvalgt artikkel!

Roboter

Roboter er en kombinasjon av mekanikk og kunstig intelligens. De har mange sensorer, radar og kameraer som brukes til å bygge et kunstig bilde av samfunnet rundt seg. Roboter er nå på et ganske tidlig stadium, men tas i bruk i flere områder i samfunnet. Eksempler på dette er amerikansk politi med robothunden Spot, selvkjørende biler og robotlevering.

Det har vært snakk om et samfunn hvor alle biler kjører seg selv hvor man ikke lenger er avhengig av menneskene som gode sjåfører. Bare de siste årene har man fått til at roboter skal kunne gå helt av seg selv. Vi har roboter som opererer, med kirurger som styrer over nett. Robotkjøkkenet Moley til prisen av et helt hus og restauranter helt uten menneskelige kokker.

Med utviklingen som har skjedd bekymrer mange seg over hvilken betydning det kan ha for oss mennesker. F.eks. kan roboter til slutt erstatte alle arbeidsplassene våre?

Ideen om kunstig intelligens

Allan Turning var mannen som beskrev ideen om kunstig intelligens først. «What we want is a machine that can learn from experience.» Noe han kanskje er aller mest kjent for er testen som han utviklet. I denne testen skal et menneske (C) kommunisere via chat med to ulike. Klarer C ikke å finne ut av hvem som er menneske og hvem som er datamaskin er testen bestått.

Chatbots

Mange har kanskje sett eller tatt i bruk chatbots som mange større bedrifter har tilgjengelig på nettsiden deres. Målet er at de raskt skal kunne gi deg svar på det du lurer på, ofte mer effektivt enn f.eks. kundeservice over mail eller telefon. Som testen Turning kom opp med vil vi at det skal være ugjenkjennelig at det er en robot som svarer på spørsmålene dine. Disse chatbotsene må trenes opp over tid for å bli like god eller bedre enn det vi mennesker kan klare å levere. 

Maskinlæring

For at en maskin skal fungere slik vi ønsker må de trenes opp. Mye statistiske analyser brukes til nettopp dette. Vi sammenligner ved å se likheter og ulikheter. Vi trenger data slik at maskinene kan trenes opp til å vite hvordan ting er og hvor det ikke er. For eksempel ved å se på dyr, hvilke likheter og ulikheter har de forskjellige dyrene. Noen er like og blir da kategorisert innenfor samme gruppe. Enkelte ting kan være utfordrerne for maskiner å fange opp og det kreves mye trening. Dette kan være ting som er helt opplagt for et menneske.

Dette bilde demonstrerer noe som maskiner kan ha problemer med å kategorisere, men som vi mennesker klarer å skille.

Hva kan kunstig intelligens brukes til, og hvor langt har vi kommet med teknologien i dag?

  • Hva vi tenker å gjøre før vi har forstått det selv.
  • Medisin, Kunstig intelligens kan oppdage og sikre diagnoser mer effektivt enn mennesket.
  • Finne ut hvem som er hvem, analyse av ansikter og kropper (passkontroll)
  • Lese ansikter og tolke følelser, gjennom muskulatur.
  • Kunstig intelligens kan lage helt nye måter å handle på. Ved å skanne kropp kan vi prøve klær som passer til akkurat oss. 
  • Algoritmer kan kombinere klesplagg fra en garderobe med få plagg og lage helt ulike antrekk som vi selv kanskje ikke hadde sett for oss.
  • Predikere utfall av saker, Algoritmene er flinkere til å bestemme hva slags dom noen kommer til å få bedre enn de beste juristene.
  • Regnskap som fører seg selv.
  • Tale, to personer kan snakke ulikt språk, vi vil ikke forstå at det er oversatt.

Artikkel om kunstig intelligens

Her har jeg lagt ved en artikkel om kunstig intelligens. Artikkelens overskrift er «Nei, kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene.» Vi vet at uten kunstig intelligens kunne vi langt ifra vært der vi i dag. Samtidig er det mange som lar seg skremme over utviklingen. Bare ved å se på bildet jeg la til lenger opp i innlegget av artikkelen med overskriften «Én robot kan erstatte 40 ansatte i banken» virker det som vi har god grunn til å uroe oss over utviklingen som skjer. Man skulle tro at kunstig intelligens er noe som tar helt over for menneskene.

Mange, inkludert meg selv, har sett filmene «Social Dilemma» og «Ihuman» som kom ut i 2020. Disse filmene påvirket meg helt klart til et mer negativt syn på utviklingen som har skjedd og som kommer i fremtiden. Jeg tror mange har latt seg skremme av disse filmene som ganske nylig ble lansert, kort tid etter hverandre, i tillegg til mange artikler på nett. 

«Mye av det som finnes av bøker og dokumentarfilmer om kunstig intelligens er opptatt av at jobbene våre forsvinner. De endrer seg, ja, men de blir ikke borte. Teknologi tar noen jobber og utvikler nye,» sier Professor Morten Goodwin som artikkelen er skrevet om.

Det var fint å lese en artikkel som vinkler kunstig intelligens som noe annet enn bekymringsverdig. Artikkelen gjenspeiler mye av det vi gikk gjennom i sist forelesningen. Den snakker i all hovedsak om de positive følgene ved utviklingen og det kunstig intelligens duger til. Derfor valgte jeg å vise til akkurat denne artikkelen. Anbefaler alle å ta en titt!

Kilder:

https://forskning.no/boker-data-kunstig-intelligens/nei-kunstig-intelligens-tar-ikke-fra-oss-alle-jobbene/1763045

https://snl.no/kunstig_intelligens

Delingsøkonomi har kommet for å bli!

Med fordypningsemnet digital markedsføring vil semesteret være firedelt. Første bolk av semesteret er digital økonomi og forretningsmodeller med foreleser Arne Krokan. Ta en titt på bloggen hans her! I hans første forelesning hadde vi om delingsøkonomi. Dette var noe jeg syntes var interessant og skal se litt på nå. De aller fleste av oss kjenner til eller har benyttet seg av digitale plattformer som finn.no, Airbnb eller Uber. Jeg syntes det er interessant hvor store disse digitale plattformene har blitt, og når jeg tenker over det, hvor mange av de jeg faktisk benytter meg av. Det disse plattformene har til felles er at de gjør det mulig for oss som privatpersoner å kunne dele, bytte eller selge eiendeler og tjenester til andre mennesker. Denne forretningsmodellen blir blant annet kalt for delingsøkonomi eller plattformsøkonomi. Delingsøkonomi handler i hovedsak om å dele på ressursene vi har og leie framfor å eie.

Hvilke fordeler har denne type forretningsmodell, og er det egentlig trygt å leie eller dele med privatpersoner som vi ikke engang kjenner?

Dette skjermbilde er tar fra finn.no sin nettside.

Finn.no benyttes av både privatpersoner og bedrifter. Her leies og utlyses det produkter og tjenester i alle kategorier, nytt og gammelt. Hos Airbnb kan hvem som helst leie ut private hjem i kortere og lengre perioder. Mange leier ut leiligheter mens de er bortreist i lengre tid eller fritidsboliger som de kun får besøkt i ferier eller mindre deler av året. Airbnb har vært genialt for privatpersoner som ønsker å leie fine hus og leiligheter, ofte til en bedre pris og for de som ønsker å få maksimal utnytte av boligen sin. 

Dette skjermbilde er tatt fra Airbnb sin nettside.

Disse digitale plattformene gir oss så mange muligheter! Hvor smart er det ikke at jeg kan få tilgang på nesten hva som helst gjennom et lite søk og at jeg kan leie eiendeler i istedenfor å eie alt selv? Bare tenk på hvor mye vi eier som bare blir stående ubrukt eller som kun brukes en sjelden gang. Så mange andre kan ha nytte av det vi selv ikke har bruk for i like stor grad. Ikke bare er det økonomisk smart med delingsøkonomi, men det er også bedre for miljøet. De digitale plattformene er som regel gratis eller mulig å benytte seg av for en liten sum. Det utvikles og kommer stadig nye digitale plattformer på banen som bruker delingsøkonomi som forretningsmodell. Under ser vi noen av de digitale plattformene som har lykkes. Dette er bare et utdrag av alt som finnes der ute.

Disse logoene er er klippet ut fra de forskjellige aktørenes nettside.

Ved hjelp av disse digitale plattformene blir transaksjonskostnadene lave. Plattformene står for alt av organisering og det er nettopp derfor det er så enkelt for oss privatpersoner å ta del. Hos plattformene oppretter man profiler slik at man lett kan knytte kontakt mellom de som har ressurser (skaper nettverk), matching mekanismen (man får treff på det som passer deg), booking (koordinere passelig tidspunkt og sted), betalingsløsning (effektivt og trygt) og ratingsystem (mulighet til å vurdere og lese omtaler).

Mange tenker nok over om det i det hele tatt er trygt å skulle dele eller leie ut til privatpersoner, enten fordi man har hatt en dårlig opplevelse tidligere, hørt om noen andres erfaringer eller ikke er vant til det. Man har i utgangspunktet ikke tillit til personer som man ikke kjenner. Det positive med disse plattformene og som har bidratt til at mange av dem har lykkes er at de har ordninger for å sørge for at handelen skal være mest mulig effektiv, rimelig og trygg. For eksempel kan man på Airbnb lese vurderinger fra de som har leid hos en vert tidligere. Dette ratingsystemet er viktig for å skape tillit til å leie bolig av en vert man ikke kjenner. Tillit er kanskje noe av det viktigste når man benytter seg av slike plattformer. Selv er jeg veldig opptatt av å lese slike omtaler. Ferieboligen kan godt se kjempefin ut på bildene, men om det ikke har fått noen gode tilbakemeldinger er jeg som regel ikke interessert. De aller fleste vil heller velge noe som mange andre har hatt gode erfaringer ved tidligere. 

Mange har kanskje usikkerheter i forhold til betaling. «Er det sikkert at jeg får den betalingen som vi avtalte?» Eller som kunde «Er det trygt å betale før jeg har mottatt produktet/tjenesten?» Dette er hverfall spørsmål jeg tenker over før jeg skal leie ut noe eller av andre. Finn.no har ingen betalingstjeneste og det er derfor gode grunner til å tenke over sikkerheten ved betaling. Derimot kan du lese tips på deres nettside for å gjennomføre trygg handel. Her er du nødt til å ha tillit til de du handler med og gjerne møte de personlig. Hos Airbnb og mange andre plattformer er dette ikke et bekymringspunkt. På bildet under kan du klikke for å lese om sikkerheten ved plattformen Airbnb.

Dette skjermbilde er tatt fra Airbnb sin nettside.

Det er mange positive sider ved delingsøkonomi som forretningsmodell. De aller fleste har overflod av ressurser som de kan dele med andre mennesker. Bare tenk over hvor mange tilfeller du skulle hatt noe spesifikt, men bare for engangsbruk eller i kortere perioder. Da vil det naturligvis lønne seg å leie. Delingsøkonomi kan være økonomisk smart for både de som leier ut og de som ønsker å leie. Hvor deilig er det ikke å tjene noen ekstra kroner på det du eier. Ved å leie slipper du kostander som vedlikehold og verdifall. Miljøaspektet er også en god grunn, hvor vi får utnyttet ressurser bedre. De digitale plattformene sørger for å lage et nettverk og knytter de som har ressurser sammen. Plattformene åpner opp for alle og sørger for effektivitet og tryggere handel. Oss som forbrukere må ha tillit til plattformen og de vi deler ressurser med. Plattformene legger til rette for nettopp dette. Med dette sagt ser det ut til at de digitale plattformene med delingsøkonomi som forretningsmodell har kommet for å bli!

Under finner dere andre aktuelle saker rundt delingsøkonomi. Ta en titt!

https://forskning.no/ressursokonomi-innovasjon-miljo/delingsokonomien-vil-gjore-vanlige-folk-rikere/399075

https://www.nettavisen.no/okonomi/delingsokonomi/s/12-95-3423571653

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/4vGG/tillit-er-noekkelen-til-aa-lykkes-i-den-nye-delingsoekonomien

Kilder:

https://snl.no/delingsøkonomi

https://finanssans.no/delingsokonomi

Studentlivet under pandemien

Noe som begynner å føles ut som en hel evighet siden er det «normale livet» før pandemien. Det er nesten litt rart å tenke tilbake på hvordan alt egentlig skal være fordi det er så lenge siden det har vært sånn. Jeg tror de færreste forventet at dette viruset kom til å påvirke oss i Norge på den måten det har gjort da vi først fikk høre om det. Det var hver fall utenkelig for mange av oss at det skulle vare så lenge som det har gjort til nå. Som studenter er vi vant til å kunne dra på skolen hver eneste dag å møte forelesere og de vi studerer sammen med. Vi er vant til å sitte igjen på skolen med kollokvie- og eksamensgrupper. Dette ble fort snudd på hodet da Norge begynte å stenge ned i fjor mars og da vi ikke lenger kunne være på skolen som normalt. Nå er alt digitalt og vi skal helst ikke møtes jo mindre det er helt nødvendig. 

Da vi startet med digitale forelesninger syntes jeg det var helt greit fordi man gikk inn med en innstilling om at dette bare skulle være for en liten periode. Etter hvert som tiden gikk, ble det vanskeligere å se en ende på alt sammen. Ikke bare har det vært vanskelig å motivere seg selv til å stå opp for å se forelesning på en skjerm, også at du ikke har mulighet til å møte studievennene dine for å samarbeide om det vi lærer og for å koble av etter skoletid. Et klart skille mellom skole annen aktivitet har alltid vært viktig for meg for motivasjon til å kunne gjøre det bra.

Betydningen av det sosiale

Etter min mening har det sosiale så mye å si for studietiden. For eksempel det å skulle skrive en eksamen med tre andre studenter og den eneste muligheten dere har til å samarbeide er å snakke med hverandre over nett har gjort det veldig vanskelig. Jeg har ikke fått like mye ut av å jobbe på denne måten og alt har tatt mye lengre tid. Det har selvfølgelig vært mulighet for å kunne møtes, dra på biblioteket eller lignende med kohort gruppen. Selv har jeg vært veldig skeptisk til å sitte på stappfulle T-baner til og fra byen midt i rushtidene. I tillegg til stresset med transport er biblioteket fylt med hundrevis av andre studenter, noe som har vist seg å være den største smittegruppen i Norge. Dette har ført til at vi har holdt oss hjemme. 

Utfordrende

Mye av strukturen og rutinene i hverdagen har falt helt bort fordi så og si alt du gjør i løpet av en dag skjer på samme sted. Det har vært lett å falle for fristelsen til å skulle gjøre helt andre ting eller bare bli umotivert fordi hver eneste dag ser helt lik ut. Bare det å ha muligheten til å kunne se forelesningen akkurat når det passer deg gjør det for lett å utsette. Når du ikke lenger har det som driver deg til å skulle gjøre det bra, det sosiale, struktur, avkobling osv., har studentlivet blitt mer utfordrende. 

Andre som har det kjipere enn meg

Jeg har heldigvis hatt en å kunne være sammen med under hele pandemien, noe som har vært veldig fint. Jeg har ikke følt like mye på ensomheten som veldig mange andre studenter. For ikke å snakke om alle de studentene som har flyttet til helt nye byer, bor helt alene og som så vidt rakk å bli kjent med skolen og medstudenter før de måtte holde seg hjemme. Selv om jeg syntes det er kjipt sånn som alt er nå prøver jeg også å tenke på alle studentene som har det ganske mye kjipere enn meg. Det er ikke lett å være ny i en by, ikke kjenne noen og mulighetene for å bli kjent nesten er helt borte. Mange har ikke klart å få seg jobb og mange av de som har hatt jobb har blitt permittert. Veldig mange studenter er helt avhengig av å ha denne deltidsjobben for at det skal gå rundt. Jeg ble delvis permittert i starten av pandemien. Jobben sine åpningstider ble halvert og det var ikke mye penger å tjene i en lang periode. Det ble heldigvis litt mer åpent etter hvert og etter litt tid tilbake til normalt med jobb for min del. 

Lysere tider!

Nå har vi endelig fått en vaksine til Norge. Vi vet ikke akkurat når alt blir som normalt igjen, men at man i det minste ser «lys i enden av tunnelen» har mye å si. Nå som de har satt i gang med vaksinering kan vi endelig se frem til og glede oss til et studentliv slik som det var før pandemien startet. Nå på nyåret har jeg sakte men sikkert begynt å legge inn nye rutiner i hverdagen for at det ikke skal bli like hardt når alt er tilbake til normalen. Med nytt semester og et nytt år tror jeg det er viktig å legge året som var bak oss og ha tro på at det nye året skal bli bedre! 

Bilde er tatt fra en av de mange turene jeg har gått under pandemien.